Juristforbundet

Dommerforeningen: Forslaget om nye tingretter bør ikke vedtas

Del

Regjeringens forslag om å opprette fem nye tingretter – fremsatt som en budsjettsak uten høring – bør ikke vedtas. Til det er forslaget for dårlig utredet, mener Dommerforeningen.

Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad
Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad Thomas Haugersveen

Alle landets 23 sorenskrivere har i epost til finanskomiteen og justiskomiteen bedt Stortinget om ikke å vedta Regjeringens forslag om å splitte tingrettene i Telemark, Buskerud, Møre og Romsdal, Hordaland og Vestre Innlandet samt Ringerike, Asker og Bærum tingrett med opprettelse av fem nye tingretter. De seks berørte sorenskriverne har også gitt en egen uttalelse om at vedtaket ikke bør følges opp. Dette stiller Dommerforeningen seg helhjertet bak.

Organiseringen av den tredje statsmakt er et viktig spørsmål. Dommerforeningen forventer at de øvrige statsmakter utreder og bestemmer domstolstrukturen med forståelse og respekt for den særlige funksjon og uavhengige stilling domstolene har i samfunnet. Det har ikke blitt gjort i dette tilfellet.

Forslaget innebærer ingen reversering av domstolreformen, men heller opprettelse av fem nye domstoler. Forslaget vil i realiteten berøre hele 11 av våre 23 tingretter (gamle og nye). Dette vil føre til unødvendige omveltninger som igjen vil kreve ekstra ressurser. Ressurser – anslått til 50 millioner kroner – som våre underfinansierte domstoler har stort behov for på andre viktige områder, eksempelvis til nødvendige midler til lyd- og bildeopptak i rettssalene.

Opprettelsen av fire av de fem nye domstolene har ikke vært på høring. Samlet sett er forslaget ikke utredet på forsvarlig måte. Ingen høringsinstans har hatt anledning til å påpeke tilsiktede og utilsiktede konsekvenser.

Rettssikkerhet er et helt sentralt hensyn ved fastleggingen av domstolstruktur. Det vil si at domstolene organiseres slik at rettergangen tilfredsstiller grunnleggende krav til rimelig saksbehandlingstid, et akseptabelt kostnadsnivå for domstolenes brukere, og faglig gode avgjørelser. Regjeringen synes, som fremholdt av sorenskriverne, å fremme en domstolstruktur ut fra andre hensyn.

Domstolreformen av 2021 satte søkelys på bedre ressursutnyttelse og domstolenes evne og vilje til å drive fagutvikling. Dette er helt sentralt for at domstolene fortsatt skal nyte høy tillit i befolkningen. Disse, og andre hensyn, må utredes før Stortinget tar stilling til et viktig spørsmål som dette.

Vi ber derfor om at Stortinget ikke vedtar forslaget, slik det foreligger.

Kontakter

Om oss

Juristforbundet er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for mer enn 20.000 jurister, advokater og juridiske studenter. Vi arbeider for at medlemmene skal få best mulige lønns- og arbeidsvilkår. Vi støtter deres faglige utvikling og etiske bevissthet – og gir dem tilgang til nettverk og økonomiske fordeler. 

Juristforbundet arbeider for at rettssikkerhet og likhet for loven skal styrkes og gjelde alle innbyggere. Alle enkeltpersoner og virksomheter skal ha tilgang til rettshjelp og juridisk veiledning. Vi synliggjør betydningen av juridisk kompetanse i alle deler av samfunnet.

Følg pressemeldinger fra Juristforbundet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Juristforbundet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Juristforbundet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye