Krise i bingobransjen - foreninger mister store inntekter

Bidrag fra lovlige pengespill er en viktig inntektskilde for frivillige foreninger i Norge. Bidraget i 2022 fra bingospill var 246 millioner kroner. I første halvdel av 2023 var bidraget ca. 140 millioner^[1].

Regjeringen fører imidlertid en politikk som vil bidra til en kraftig reduksjon av penger til foreningene. Dette har allerede skjedd som følge av innstramming i pengespillreglene. Noe er allerede innført og flere innstramminger kommer.

Reglene som har ført til og/eller vil føre til ytterligere nedgang er:

1. Forbud mot autoplay
2. Innføring av spillepause på 5 minutter per time
3. Regel om at flytting av bingolokaler likestilles med oppstart av ny virksomhet med omsetningskrav før det gis tillatelse til databingo-^[2] og Belagoterminaler^[3]
4. Innføring av tapsgrenser og registrert spill

Ifølge Lotteritilsynet var det 233 bingohaller i Norge ved utgangen av 2022. Den 27. februar 2024 var antallet redusert til 190. Enda flere bingoer er lagt ned etter mars i år - dvs. mer enn 43 bingoer er blitt lagt ned siden 2022.

Økningen i nedleggelser har også skutt fart etter at nye regler trådte i kraft.

Norsk tipping er som kjent en stor bidragsyter til foreninger, men dette er i hovedsak bundne midler – dvs. midler som må brukes til konkrete prosjekter som f.eks. bygging av anlegg. Dette gir ikke penger til drakter, trenere, musikkinstrumenter osv.

Slike kostnader må dekkes av foreldrene gjennom kontingenter og dugnadsinnsats.

Norsk tipping har riktignok ordningen Grasrotandelen som ikke er bundne midler. Vår erfaring er at denne, for mange foreninger, bidrar kun med små beløp^[4].

Grasrotandelen er heller ikke en mulig inntektskilde for små landsomfattende organisasjoner uten lokale eller regionale lag. Pasientforeninger innenfor sjeldenfeltet vil for eksempel være diskvalifisert fra å være mottaker av grasrotandelen, men kan være formål og motta overskudd fra spill i bingohaller.

Regjeringen har ett uttalt ønske om å begrense problemer knyttet til pengespill.

Dette støtter vi fullt, men samfunnsnytten i bidragene fra bingospill anses å overgå de negative sidene ved spilleproblemer med godt monn.

De viktigste tiltakene for å hindre ytterligere inntektsreduksjoner for foreninger er følgende:

1. Det må være felles tapsgrenser for alle spill
2. Dersom en bingo må flytte ut av sine lokaler til et lokale i samme område, må de vise til en omsetning over lang tid i de nye lokalene, før de får tillatelse til å oppstille databingo- og Belagoterminaler. Lotteritilsynet må ha dispensasjonshjemmel så de kan gi tillatelse til å oppstille samme antall terminaler dersom flyttingen er i området for samme kunder som før flyttingen
3. Bedre vilkår for onlinespill, blant annet tillate fri onlineregistrering av kunder innenfor den enkelte kommune

________________

[1] Se Lotteri- og stiftelsestilsynets bingostatistikk for 2022 og første halvår 2023 
https://lottstift.no/for-aktorer/bingostatistikk

[2] Pengespillforskriften § 60, femte ledd: Ved start av bingovirksomhet i et nytt bingolokale, kan det gis midlertidig tillatelse til å stille opp 10 databingoterminaler. Omsetningen i hovedspillet skal være på over 1 million kroner innen et halvt år for at organisasjonen kan få videre tillatelse til å oppstille 30 databingoterminaler. For bingolokaler i kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere, er det tilstrekkelig at omsetningen er mer enn 500 000 kroner innen et halvt år for at det kan gis videre tillatelse til å tilby 15 databingoterminaler. Omsetningen fra hovedspill som formidles via internett skal ikke medtas i beregningen

[3] Pengespillforskriften § 34 annet ledd: «Belago-terminalene kan bare oppstilles i bingolokaler der omsetningen fra hovedspillet er mer enn 2 millioner kroner. Omsetningen fra hovedspill som formidles via internett skal ikke medtas i beregningen.»

[4] https://www.datocms-assets.com/73182/1705490109-grasrotandelen-1-1-23-til-31-12-23-med-fylkesinndeling.xlsx