NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

Ytringsfrihet under press: En av fem har fått negative reaksjoner fra arbeidsgiver

Del

- Skremmende tall, sier Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt (NITO BFI).

Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt.
Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt. Bjarne Krogstad/NITO

En medlemsundersøkelse fra NITO BFI viser at en av fem bioingeniører personlig har opplevd negative reaksjoner fra arbeidsgiver etter å ha ytret seg om forhold knyttet til egen jobb eller arbeidsgiver.

En av fire oppgir å ha kollegaer som har som har opplevd negative reaksjoner ​fra arbeidsgiver etter ytringer om forhold knyttet til ​egen jobb/arbeidsgiver​.

I tillegg oppgir seks prosent av de som har besvart undersøkelsen å ha fått negative reaksjoner etter ytringer om saker som ikke berører jobb​.

 - Jeg er noe overrasket over tallene. Samtidig er det dessverre godt dokumentert at mange opplever en stadig lavere takhøyde for hva de kan ytre seg om i arbeidslivet, sier Marienborg.

Negative reaksjoner hemmer ytringsviljen
Hun påpeker at ansatte i utgangspunktet har ytringsfrihet, og at offentligheten både har en interesse og et behov for å få tilgang på kunnskapen og meninger fagpersoner har på ulike områder.

- Det er avgjørende at helsepersonell deltar i den offentlige debatten. Det er viktig at de som har fagkompetansen og som kjenner hvor skoen trykker, får uttale seg.

- Tillit og lojalitet til arbeidsgiver står sterkt i helsevesenet, men samtidig har vi plikt til å påpeke feil og mangler som ikke bare er til fare for pasientene, men også for de ansatte. Slike systemiske feil kan oppleves veldig nære og kan gjøre at det er svært ubehagelig å stå frem. Samtidig er det utrolig viktig at noen er modige nok til å gjøre nettopp det.

Ansatte setter munnkurv på seg selv
Hun er bekymret for at mange ansatte i helsesektoren kan ha blitt så forsiktige med å ytre seg i offentligheten, at de har endt opp med å sette munnkurv på seg selv:

- Er det en kultur i arbeidsmiljøet som ikke oppmuntrer til åpenhet og ærlighet, så vil det fort feste seg en frykt for negative konsekvenser.

- Frykten for svekket tillit til helsevesenet kan øke frykten for å påpeke mangler. Samtidig som man ser at ærlighet om utfordringene hvor man også kan vise til løsninger og det at man jobber systematisk mot bedring kan være vel så tillitsskapende. Laboratoriene er gode på kvalitetsarbeid og systematisk jobbing med forbedringsarbeid, derfor er det noe overraskende at bioingeniører opplever munnkurv når de belyser utfordringer i den systematiske driften.

- Mangler, feil og andre bekymringsfulle eller kritikkverdige forhold som i verste fall kan gå ut over pasientsikkerheten, må det alltid være rom for å ytre seg om. Vi må for all del unngå en ytringskultur hvor det er den som sier ifra, som blir problemet. Ingen helseforetak er tjent med å ha ansatte som er redde for å ytre seg, påpeker Marienborg.

Må løftes fram, ikke slås ned
- Gjennom mine mer en 20 år i helsesektoren har jeg opplevd at endringsforslag rundt negative forhold i drift er lettere å løfte oppover i linja om det er tydelig dokumentert fra de som opplever det nærmest på kroppen, samtidig som det støttes av leder. Det er også lettere å gjøre endringer i drift når de ansatte selv er med å fremme forslaget for endringen.

- Det å varsle om feil og mangler på systemet er noe alle laboratorier har god erfaring med. Feil og mangler ved arbeidsrelaterte situasjoner er også en del av det å ha en velfungerende drift. HMS-avvik og forbedringsforslag rundt drift burde vært en selvsagt del av et velfungerende avvikssystem, hvor ansatte som tar del i forbedringen ved nettopp å melde feil og mangler burde løftes frem, ikke slås ned.  

Ytringsfrihet på arbeidsplassen
I 2022 la Ytringsfrihetskommisjonen fram sin utredning NOU 2022:9. Den kom med flere anbefalinger for å bedre ytringsfriheten i arbeidslivet. De anbefalte blant annet at partene i arbeidslivet jobber sammen for å øke kunnskapen om ytringsfrihetens verdi i arbeidslivet og oppmuntre til mer bruk av den.

Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført i mars i år, og ble sendt ut til medlemmer i NITO Bioingeniørfaglig institutt (kun bioingeniører). 740 yrkesaktive bioingeniører har besvart undersøkelsen. NITO organiserer 5 500 yrkesaktive bioingeniører. 20.8 prosent av de som har besvart undersøkelsen svarer ja på spørsmål om de har opplevd negative reaksjoner fra arbeidsgiver etter ytringer knyttet til egen jobb. 

Kontakter

Om NITO

NITO er Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad med over 100.000 medlemmer.

Følg pressemeldinger fra NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye