Skal ta vare på landbrukets kulturmiljø

Forslaget dreier seg om hvordan vi kan ta vare på bygninger, arkeologiske kulturminner og landskap fra jordbruk, skogbruk og reindrift i årene som kommer. 
–Næringene i landbruket har vært med på å forme Norge. I kulturlandskapet i bygdene våre finner vi mange spor som går langt tilbake i tid, og flere lag av historie, sier Linda Veiby, avdelingsdirektør i Samfunnsavdelingen hos Riksantikvaren.   

Riksantikvaren har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å lage et forslag til bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljøer. Nå sendes forslaget ut på høring. Fristen for å komme med innspill er 30. juni 2024. 

Den nye strategien skal være et verktøy for å nå nasjonale mål på kulturmiljøfeltet. Over hele landet finnes et mangfold av kulturmiljøer som forteller om landbrukets betydning i norsk historie. 
– Vi håper å få mange innspill slik at forslaget til bevaringsstrategi kan bli et nyttig verktøy for alle involverte. Sammen har vi en stor og viktig oppgave, med å legge til rette for at landbrukets kulturmiljøer bevares på en bærekraftig måte for fremtidige generasjoner, fortsetter Veiby. 

Strategi for hele landet

Forslaget til strategi har fire deltema som er prioriterte områder innen det omfattende kulturhistoriske emnet landbrukets kulturmiljøer: 
-Bygninger i jordbruket 
-Jordbrukslandskapet 
-Kulturmiljøer i skog 
-Kulturmiljøer etter reindrift.  

Dette er overordnede felt med hver sine bevaringsspørsmål.  
– Vi ønsker at kulturmiljø og sporene etter det som en gang var sees som en ressurs i utviklingen av landbruksnæringen og lokalsamfunnene, sier Veiby.  
 
Strategien dreier seg ikke bare om å bevare, men også om å legge til rette for bærekraftig drift i historiske kulturmiljøer. Målet er å finne gode, langsiktige løsninger til beste for drift og vern.  
– Hvis vi mister sammenhengen av syne, bokstavelig talt, mister vi viktig kunnskap om dem som var her før oss. Derfor vil vi se bevaring, bruk og utvikling i sammenheng. Bruk er det beste vern, og det gjelder også i landbruket. Samtidig er det viktig at driften tar hensyn til kulturmiljøverdiene, fortsetter Veiby.

Samordnet innsats

Samarbeid er en sentral forutsetning for bærekraftig bevaring i det nye strategiforslaget. Det innebærer koordinering mellom myndigheter, på ulike nivåer, og mulighet for medvirkning fra alle i landbruksektoren.  

–Det nytter ikke om vi alle sitter på hver vår tue. Vi skal jobbe sammen om dette. Derfor oppfordrer vi alle som har innspill til forslaget om å sende sine synspunkter til oss innen 30. juni, avslutter avdelingsdirektør Linda Veiby hos Riksantikvaren.   

I tråd med stortingsmelding 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken skal bevaringsarbeidet i norsk kulturmiljøforvaltning videreutvikles med vekt på engasjement, bærekraft og mangfold. Riksantikvaren utarbeider flere nye bevaringsstrategier for hvordan innsatsen kan legges opp for å nå disse målene, ved å samordne virkemidler og involvere ulike aktører.