Ny rapport: Klesindustrien er en miljøversting

- Funnene våre er urovekkende. Naturen og havene våre er i ferd med å oversvømmes av mikroplast og vi vet at klær og tekstiler er en av hovedkildene. Sånn kan ikke kleskjedene få fortsette, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Rapporten kartlegger kleskjedenes bruk av syntetiske fibre og viser at bruken er omfattende.

H&M er kjeden som setter størst volumer med plastklær på markedet, med hele 159 400 tonn syntetiske fibre i 2022. Deretter følger Bestseller (kjent for blant annet merkene Vero Moda og Jack & Jones) med 42 591 tonn og Varner (Bik Bok, Dressman, Cubus m.fl) med 4 591 tonn. Lindex produserte 3 610 tonn, KappAhl 1 900 tonn, etterfulgt av Gina Tricot og Voice med henholdsvis 1 364 og 665 tonn. 

Mye av mikroplasten fra plastklærne havner i havet og forstyrrer økosystemene, og kan bidra til å spre kjemikalier og miljøgifter som fester seg til plasten.

Ifølge, er kleskjedene pliktige til å oppgi hvor store mengder mikroplast klærne de produserer slipper ut årlig. H&M oppgir at deres klær bidro til utslipp av inntil 7400 tonn med mikroplast i 2022.  

Kartleggingen viser en generell mangel på retningslinjer og tiltak for å hindre utslipp av mikroplast i verdikjeden som helhet. Kun én kleskjede, norske Voice, har ambisjoner om å redusere forbruket av syntetiske fibre.

Konsekvensene av at det slippes ut store mengder mikroplast i naturen er store. Studier har de siste årene påvist funn av mikroplast i morsmelk, i morkaker, i lungene og i blodet vårt.

- At vi nå finner mikroplast i organene våre, sier alt om hvor langt dette har gått. Klesindustrien har blitt en industri på speed, og her ser vi nok en dramatisk konsekvens av det, sier Bakken Riise.

Framtiden i våre hender mener kjedene bør gjøre langt mer for å få ned bruken av syntetiske materialer, men at løsningen på problemet er politisk regulering. Politikerne bør blant annet pålegge kleskjedene å rapportere på plastbruk og mikroplastutslipp. I tillegg mener FIVH at produsentansvarsordningen for tekstiler, som regjeringen nå jobber med, bør adressere plastproblemet.

- Som en del av ordningen bør kleskjeder som setter plagg i plast på markedet betale mer enn de gjør for klær i naturmaterialer, sier Bakken Riise.

Rapporten fra Framtiden i våre hender kan leses her.