Krig og konflikt preger norsk bistand

I fjor ga Norge 58,6 milliarder kroner til bistand og utvikling. Det er en økning på 9 milliarder kroner fra 2022. De fem største mottakerlandene av norsk bistand i 2023 er alle preget av krig: Ukraina, Palestina, Syria, Afghanistan og Etiopia. Nesten 40 prosent av verdens befolkning bor i land med konflikt, og antallet mennesker som lever i humanitær nød har doblet seg siden 2018.

– Kriser, kriger og konflikter påvirker hvordan vi bruker bistandspengene.  Når stadig mer går til nødhjelp og brannslukking, risikerer vi at dette gå utover den mer langsiktige innsatsen, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.  

– Flere og flere mennesker lever i en trippel krise, der klimakrisen, konflikt og krig i kombinasjon med dyp fattigdom skaper store utfordringer for utviklingen. Skal vi overhodet ha en mulighet til å nå bærekraftsmålene, må vi i større grad kombinere den humanitære innsatsen med langsiktig utviklingsbistand, fortsetter Solhjell.

Les rapporten Tall som teller – statistikk over norsk utviklingsbistand i 2023 

Følg lanseringen her eller se sendingen i opptak. 

Norsk nødhjelp utgjorde 12,4 milliarder kroner i 2023, en økning på 3,9 milliarder kroner fra 2022. Økningen var til alle regioner, og den største økningen var i nødhjelp til Afrika. På landnivå var det størst økning til Ukraina, Palestina og Sudan.

Afrika er fortsatt den regionen som samlet sett mottar mest norsk bistand, mens bistanden til Europa øker mest. Internasjonalt ser vi at Ukraina var det største mottakerlandet av bistand fra offisielle givere i historien med over 40 milliarder dollar – og de foreløpige tallene tyder på at Ukraina overgikk den samlede bistanden til Afrika sør for Sahara.

Samlet bistand til Ukraina fra DAC-landene, som består av medlemslandene i OECDs utviklingskomite, og EU-institusjonene utgjorde 40,5 milliarder USD i 2023.

Bistanden fra Norge økte til nesten alle regioner i fjor. Bistanden til Midtøsten økte med over 1 milliard kroner. Dette er det høyeste nivået bistanden til Midtøsten har vært på de siste ti årene. Økningen besto nesten utelukkende av nødhjelp. 1,2 milliarder kroner gikk til Palestina, en økning på over 80 prosent fra fjoråret, som følge av krigen i Gaza.

Bistand til Europa øker mest

Nansen-programmet for Ukraina er det største norske bistandsprogrammet noensinne. Programmet dekker både Ukraina og Moldova. Ukraina var største mottakerland av norsk bistand i fjor med 7,9 milliarder kroner.

–Norsk sivil og humanitær støtte er viktige bidrag til Ukraina i deres forsvarskamp. Vi bidrar til at de kan holde samfunnet i gang og at staten kan levere grunnleggende tjenester til befolkningen, selv om de er i krig.  I tillegg bidrar vi til å sikre energitilgang, humanitær hjelp, og støtter opp om sterke lokalsamfunn, sier Solhjell.

Afrika fremdeles største mottaker av norsk bistand

Samtidig med en enorm økning i bistanden til Europa, har Norge opprettholdt og økt nivået på støtten til land i Afrika.  Samlet gikk 10,2 milliarder kroner til Afrika. Økningen består i store trekk av bistand til landbruk, fiskeri og matsikkerhet, samt nødhjelp.

-  I en del afrikanske land ser vi at flere kriser rammer samtidig og fører til store humanitære behov. Antallet konflikter har nesten doblet seg fra 2010 til 2023. Vi vet også at fattigdom er en kime til konflikt – og at konflikt fører til at flere lever i fattigdom. Behovet for bistand er enormt, sier Solhjell.

Samtidig med Nansen-programmet for Ukraina vedtok også Stortinget en ettårig ekstrabevilgning på 5 milliarder kroner i 2023 til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger. Denne ekstrabevilgningen er medvirkende til at bistanden øker til Afrika og til Midtøsten, og at Afrika fortsatt er regionen som mottar mest norsk bistand. Mye av dette bidro sterkt til økningen i bistand til landbruk, fiskeri og matsikkerhet og også til klimatilpasning.

 –Finansieringsgapet er stort

–Selv om Norge og det internasjonale samfunnet aldri før har gitt mer til nødhjelp er det langt fra nok. Kun 40 prosent av FNs nødhjelpsappeller blir finansiert. Finansieringsgapet er stort, sier Solhjell.  

Gapet for å nå alle FNs bærekraftsmålene innen 2030 har også økt. Ifølge de siste tallene fra FN er finansieringsgapet nå på 4000 milliarder dollar årlig.

– Det er umulig å nå bærekraftsmålene kun ved hjelp av offentlig bistand. Vi må mobilisere enda mer og få med oss privat sektor i enda større grad, sier Solhjell og fortsetter:

– I norsk bistand jobber vi målrettet med å mobilisere private investeringer til utviklingsland og med å bidra til at landene mobiliserer mer av sine egne ressurser. Begge deler er kritisk for at land skal bli uavhengige av bistand.

Nøkkeltall - Norsk bistand i 2023

Norsk bistand i 2023 var rekordhøy og beløp seg på totalt 58,6 milliarder kroner. Dette var en økning på 18 prosent, eller 9 milliarder fra 2022. Bistanden utgjorde 1,09 % av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI)Norge var giverlandet som ga høyest andel av BNI. Den norske bistanden økte til alle regioner, godt hjulpet av den ettårige ekstrabevilgningen på 5 milliarder i 2023 til utviklingsland som er særlig rammet av Russlands angrepskrig i Ukraina Den største økningen i bistand var til Europa. Totalt fikk land i Europa 9,1 milliarder kroner i bistand.  8,7 milliarder kroner av disse pengene gikk til Ukraina og Moldova. Av bistanden til Ukraina i 2023 på totalt 7,9 milliarder kroner gikk 3,4 milliarder til Verdensbankgruppens ulike flergiverfond. Midlene sikrer blant annet driftsstøtte til den ukrainske staten, samt bidrag til reparasjon av kritisk infrastruktur og tidlig gjenoppbygging. 2,3 milliarder kroner (29 prosent) av Ukrainabistanden gikk til nødhjelp og 1,9 milliarder (24 prosent) gikk til energisektoren. Bistanden til Afrika økte med 2,5 milliarder kroner opp til totalt 10,2 milliarder kroner. Afrika er fortsatt den regionen som mottar mest norsk bistand. Økningen i bistand til Afrika forklares av langsiktig bistand til landbruk, fiskeri og matsikkerhet (opp 1,2 mrd.) og nødhjelp (opp 1 mrd.).   Bistanden til Midtøsten økte med over 1 milliard kroner, til 3,8 milliarder i 2023 Økningen var nesten utelukkende nødhjelp. Bistanden til landbruk, fiskeri og matsikkerhet styrket seg kraftig fra 3,9 milliarder i 2022 til 6,4 milliarder i 2023. Mesteparten av økningen på 2,5 milliarder finansieres av den ettårige «Sørpakka» for utviklingsland særlig rammet av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Palestina var nest største mottakerland av norsk bistand i 2023 med 1,2 milliarder kroner. Størstedelen av bistanden var humanitær bistand/nødhjelp.