Hovedoppgjøret 2024: Enighet i forhandlingene for prosessindustrien

IE&FLT har siden 2016 tatt opp misnøye med gjennomføringen av de lokale forhandlinger i den enkelte bedrift og konsern. I 2022 var misnøye rundt manglende reaksjonsmønstre også grunnlaget for storstreiken i hovedoppgjøret i 2022.

–  Vi ønsker å forhandle med de som bestemmer i bedriften, og at det skal komme en reaksjon dersom vi ikke blir enige. Vi har fått gjennomslag for begge deler i løsningen som nå foreligger, sier forbundsleder Frode Alfheim.

Resultatet ble ikke slik formulert som vi krevde, men nå skal vi la de nye verktøyene få virke lokalt i den enkelte bedrift.

– Gjennom årets hovedoppgjør har vi vært to parter som begge er opptatt av å styrke det lokale samarbeidet i bedriftene og å sikre gode og reelle lokale lønnsforhandlinger. Det har vært tøffe tak, men nå er vi enige om et nytt lokalt forhandlingssystem som skal dra oss i riktig retning, sier Alfheim.

Seks nye tiltak

Det nye forhandlingssystemet innebærer seks konkrete tiltak som innføres i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger:

1. Ledelsen skal være representert fra bedriftens side.
2. De lokale partene får rett til bistand fra de sentrale organisasjonene under gjennomføringen av de lokale forhandlingene.
3. Plikt til lokal lønnsgjennomgang.
4. Plikt til å utarbeide lokal lønnsstatistikk.
5. Suspensjon av lokale avtaler om utvidet overtid og kortere daglig/ukentlig friperiode ved uenighet.
6. Innføring av en ny lønnsnemnd for avtaleområdet.

– Hensikten med disse tiltakene er å skape bedre lokale lønnsforhandlinger, men de gir også et ris bak speilet dersom det ikke oppnås enighet lokalt, sier Alfheim om tiltakene.

Verktøy ved lokal uenighet

Dersom det ikke oppnås enighet i de lokale lønnsforhandlingene, vil partene nå kunne bringe oppgjøret inn for en ny lønnsnemnd som etableres av IE&FLT og Norsk Industri. Nemnda skal komme med en egen anbefaling, ut fra bestemte lønnskriterier.

I perioden fra uenigheten oppstår og frem til nemnda har behandlet saken, suspenderes lokale avtaler om utvidet overtid og kortere daglige eller ukentlig friperiode.

– Tillitsvalgte har i en årrekke tatt opp misnøye med gjennomføringen av de lokale forhandlingene. Nå opplever vi at arbeidsgiverne har tatt tilbakemeldingene våre på alvor og at det er en gjensidig vilje til å forbedre forhandlingsklimaet i de lokale forhandlingene, sier Alfheim.

Økt kjøpekraft

Lønnsoppgjøret sikrer et generelt tillegg på minimum 7 kroner for alle på overenskomsten. Beløpet vil bli justert for uketimetall og skiftordninger.

Skifttillegget får et historisk løft på 6 prosent.

– Oppgjøret går nå videre til lokale lønnsforhandlinger. Sammen med de sentrale tilleggene vil det bli en solid økning av kjøpekraften for medlemmene våre, sier Alfheim.

Over 7700 IE&FLT medlemmer i store industrikonsern som Hydro, Elkem, Yara, Eramet, Bilfinger og Alcoa er omfattet av elektrokjemisk overenskomst.

Dysleksivennlig arbeidsplass

IE&FLT og Norsk Industri er enige om at dersom en av de lokale partene ber om det, skal det utarbeides en handlingsplan for dysleksivennlig arbeidsplass.

– Nå tar vi arbeidet vårt med å skape et dysleksivennlig arbeidsliv et stort skritt videre, det er vi stolte av, sier arbeidsutvalgsmedlem Cay Nordhaug.

Nattarbeid og ammefri

Partene har de to siste årene gjennomført et utvalgsarbeid angående nattarbeid. Det er enighet om å fortsette arbeidet gjennom å engasjere Statens arbeidsmiljøinstitutt til å sammenstille eksisterende undersøkelser og erfaringer vedrørende helseeffekten av å jobbe nattskift.

– Vi er et stort skiftarbeiderforbund. Det er viktig for oss å fortsette å sette fokus på hvordan nattarbeid påvirker folks helse og hvilke kompenserende tiltak som kan være aktuelle, sier Alfheim.

IE&FLT fikk også gjennomslag for krav om inntil to timer ammefri på 12-timersskift i barnets første leveår.