Lønnsoppgjøret i staten: Ingeniørene villige til å streike

Mandag 22. april klokka 12 overleverte NITO og Akademikerne sine krav til årets hovedoppgjør til staten. Hovedoppgjøret 2024 er dermed i gang.

– Det er helt uaktuelt for oss å gå med på sentrale tillegg, og vi skal beholde tariffavtalen vår. Dette er vi villige til å streike for, sier Botnen.

I et hovedoppgjør forhandles både teksten i hovedtariffavtalen og den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. NITO og Akademikerne har fremmet krav om lønnsvekst, og vil videre i forhandlingene komme med krav knyttet til avtaletekst som angår våre medlemmer.

Forventer god lønnsvekst

– Våre medlemmer forventer en god lønnsvekst i år. Hvis pengene fra årets lønnsoppgjør skal kunne bidra til å løse statens behov, må imidlertid virksomhetene få lov å bruke disse pengene ut fra hva som er deres behov for kompetanse. Tariffavtalen til Akademikerne gjør dette mulig, og det er helt avgjørende for oss at vi får beholde avtalen vår, sier Botnen.

Staten sliter med å rekruttere kompetansen de trenger

Statens rundt 200 små og store virksomheter har ulike oppdrag og ulike behov for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Noen mangler IT-ingeniører for å få løst sine oppgaver, mens andre trenger byggingeniører eller jurister. Statlige arbeidsgivere konkurrerer om den samme kompetansen som resten av arbeidsmarkedet, også i privat sektor.

– Staten må derfor kunne være konkurransedyktig også på lønn. Til tross for et relativt godt oppgjør i statlig sektor i fjor, er lønnsgapet i privat sektor fortsatt svært stort, sier Botnen.

Sentrale tillegg uaktuelt

– Størrelsen på lønnstillegget er selvfølgelig viktig, men vel så viktig er selve fordelingen av tillegget. I vår nåværende tariffavtale skjer all fordeling lokalt i den enkelte statlige virksomhet. Det bidrar til mer målrettet bruk av lønnsmidlene, forklarer Botnen.

– Det framstår som ganske uforståelig for oss at staten ønsker seg tilbake til en ordning med sentrale tillegg for alle. Dette har aldri lønnet seg for høyt utdannede og vil hemme staten i konkurransen om den nødvendige kompetansen, sier Botnen.

– Staten møter seg selv i døra som arbeidsgiver. De ønsker å få ned konsultentbruken og har strammet inn på reglene om innleie. Den kompetansen staten tidligere har leid inn, den konkurrerer de nå om i arbeidsmarket, og kompetanse koster. Til gjengjeld får statlige virksomheter sterkere fagmiljø, noe vi vet at også gjør dem til mer attraktive arbeidsplasser, sier Botnen.