Skal utvikle nye metoder for å fylle hullene i Afrikas klimahistorikk
NMBU har fått finansiering til et prosjekt hvor forskerne skal utvikle digitale metoder for å analysere årringer i tropiske trær. Målet er å revolusjonere måten vi bedriver klimaforskning i tropene.
![Landskap i Tigray-regionen nær byen Mekelle i Etiopia.](/data/images/public/17847876/18067663/a4379b85-3bbd-4836-b983-baf8b4b2b479-w_720.jpg)
NMBUs forsker Meley Mekonen Rannestad har mottatt finansiering fra The International Human Frontier Science Program Organization for et nytt forskningsprosjekt innen dendroklimatologi.
Dendroklimatologi er en vitenskap hvor forskerne bruker trærnes årringer til å si noe om fortidens klima. Forskerne har som mål å revolusjonere måten vi forsker på klimahistorikk i tropene på.
Viktig metode i klimaforskning
– Dendroklimatologi spiller en viktig rolle i klimaforskningen, forklarer forsker Meley Mekonen Rannestad.
– Trær er levende, pustende fortidsarkiver, sier hun.
Trærs vekst dikteres av vekstsesong, temperatur, nedbør og lignende, noe som igjen resulterer i årringer. Ved å analysere disse kan forskerne lære mye om fortidens klima.
Dendroklimatologi har blitt mye brukt i tempererte og boreale regioner, der miljøfaktorer og forutsigbare årstider resulterer i tydelige årringer. På tropiske breddegrader er imidlertid forskningen mye mer mangelfull fordi trestammenes indre struktur er mye mer kompleks.
Kunnskapen om Afrikas klimahistorie er dårlig
– Årringene til trær i tropene kan være ganske forskjellige fra de i kjøligere klima, kommenterer Rannestad.
– De er ofte komplekse og vanskelige å tolke.
I tempererte og tropiske strøk er ikke årstidene like tydelig markert som i de polare og boreale regionene. I løpet av et år kan det være store klimasvingninger, som følge av for eksempel El Niño, tørke eller orkaner, for å nevne noe.
Dermed er vår kunnskap om klimahistorikken i tropiske land, spesielt i Afrika, dårlig, og kontinentets klimavitenskap er, per dags dato, den minst avanserte i verden.
Fyller et stort vitenskapelig hull
I det nye prosjektet har forskerne som mål å endre hvordan vi analyserer trestammene til tropiske treslag. De vil utvikle og teste en ny metode som kombinerer hyperspektrale bilder og dyplæring (ENG: «deep learning») for å analysere trestammene til utvalgte tropiske treslag.Prosjektet er et samarbeid mellom en hyperspektral bilde-lab ved NMBU og et laboratorium i Etiopia.
– Den nye metoden vi foreslår kan bli en banebryter innenfor tropisk dendroklimatologi, sier Rannestad.
En annen fordel med metoden er at den er enkel, den skader ikke prøvene, og er effektiv.
– Prosjektet har potensial til å overvinne nåværende metodiske begrensninger, og fylle det store geografiske gapet i klimainformasjon, spesielt i Afrika, hvor vitenskapen er kommet kortest.
Fremtidig klimaresiliens
– NMBU er dedikert til å fremme innovativ forskning som utvider grensene for vitenskapelig forståelse og bidrar til en bærekraftig utvikling, sier NMBUs prorektor for forskning, Finn-Arne Weltzien.
– Dette prosjektet skal bruke moderne teknologi til å fylle et globalt kunnskapshull. Det eksemplifiserer universitetets engasjement på ypperlig vis.
– Vårt håp er at prosjektet ikke bare bidrar til å revolusjonere vår forståelse av klimahistorien i tropiske regioner, men at kunnskapen også øker vår globale klimaresiliens, avslutter han.
Nøkkelord
Kontakter
Cathrine GlosliKommunikasjonsrådgiverFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Tel:95701602Tel:95701602cathrine.glosli@nmbu.noMeley Mekonen RannestadForskerFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA)
Jeg forsker på skog og ressursøkonomi, med bakgrunn i skogbruk, økonomi og internasjonale miljøstudier. Fagromåde: klimasmart og bærekraftig skogforvaltning.
Bilder
![Forsker Meley Mekonen Rannestad](/data/images/public/17847876/18067663/2fe581e2-487c-4a82-9b61-98f4a33aaa61-w_240.jpg)
![Forsker Meley Mekonen Rannestad](/data/images/public/17847876/18067663/ec8ff7d4-0960-4b1c-a2fa-650fa0593451-w_240.jpg)
![Årringer. Snitt fra to stammer.](/data/images/public/17847876/18067663/d3e6fe79-7971-4dad-8544-b8966051a1cd-w_240.jpg)
Om oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Årsak til melaninflekker i laks – forskningen peker på fettinnholdet i fileten1.7.2024 11:00:00 CEST | Pressemelding
Melaninflekker i laksefileten har lenge vært et stort kvalitetsproblem og fører til betydelige økonomiske tap. Nå mener forskere at utviklingen av flekkene er knyttet til endringer i fettvevet.
Mer relevant praksis skal forberede lektorstudentene på skolehverdagen28.6.2024 09:45:46 CEST | Pressemelding
NMBU gjør endringer i lektorutdanningen for å forberede studentene på hverdagen i skolen. Med mer relevant praksis og studentaktive arbeidsmåter håper de å gi studentene verktøyene de trenger for å trives og lykkes i læreryrket.
NMBU tar grep mot lærermangelen17.6.2024 06:00:00 CEST | Pressemelding
Mangelen på realfagslærere i Norge er kritisk. Nå åpner NMBU for at du kan søke praktisk-pedagogisk utdanning selv om du ikke har master.
Nye estimater for ulvebestanden bekrefter nedgang4.6.2024 13:13:44 CEST | Pressemelding
Nye beregninger fra NMBUs forskere viser at den jevne nedgangen i den skandinaviske ulvebestanden fortsetter.
Ny, norsk metode kan redusere klimagassutslipp fra landbruket30.5.2024 07:21:56 CEST | Pressemelding
Norske forskere vil bruke bakterier i jorda til å kutte klimagassutslipp fra matproduksjon. Nå er forskningen publisert i Nature.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom