Prestisjestipend til forskning på middelalderengelsk til UiS

Stenroos er blitt tildelt 2.5 millioner euro for prosjektet LiTra - ‘Linguistic Traces: low-frequency forms as evidence of language and population history’. Prosjektets mål er å studere lavfrekvent språklig variasjon som et vindu til tidlig språk- og befolkningshistorie.

‒ Dette er virkelig en stor bragd! ERC Advanced Grants retter seg mot etablerte forskere med meritter som viser at de er ledende innenfor sitt fagfelt, sier Merete Vadla Madland, prorektor for forskning ved UiS.

‒ Forskningstungt universitet

‒ Tildelingen er først og fremst en stor fjær i hatten for professor Merja Stenroos, men óg for Institutt for kultur- og språkvitenskap, og det er en tildeling som bekrefter UiS sin posisjon som et forskningstungt universitet, fortsetter hun.  

Dekan ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Odd Magne Bakke, følger opp:

‒ Jeg vil gratulere Stenroos, Institutt for kultur-og språkvitenskap og hele fakultetet med tildelingen! Det er en stor anerkjennelse av kompetansen hun har tilegnet seg gjennom omfattende og årelang forskning på middelalderengelsk, sier Bakke.  

Dekanen påpeker at tildelingen viser at det er mulig å få gjennomslag på de mest prestisjefulle utlysningene der kvalitet skal være eneste kriterium, selv om fakultetet ikke har et stort fagmiljø i humaniora sammenlignet med flere andre universiteter i Norge.

Bidrar til grunnforskning

‒I nasjonal sammenheng er fakultetet store på utdanningsvitenskap og forskning knyttet til lærerprofesjonen. Med denne tildelingen til Stenroos vil utvilsomt bidra til å styrke grunnforskningen innenfor humaniora ved fakultetet, sier Bakke.

Prosjektet vil resultere i et unikt søkbart tekstkorpus av engelske mellomaldertekster. Dette vil gjøre det mulig for forskerne å identifisere meget små språklige mønster som utgjør ‘linguistic traces’, eller spor av tidlig kontakt mellom språk- og folkegrupper.

Kombinert med funn fra arkeologi og genetikk kan disse sporene kaste nytt lys over tidligere språkregioner og gi oss en forståelse for hvordan lokale og regionale særegenheter er blitt holdt levende over tid.

Keltiske og nordiske språk

Forskningsgruppen vil spesielt se på hvilke roller keltiske og nordiske språk kan ha spilt i den tidlige utviklingen av engelsk. Metoden vil senere kunne brukes for å studere andre språk og folkegrupper, også i nåtid.

Evalueringspanelet ved ERC beskriver prosjektet som ‘viktig og nyskapende’ og noterer at Stenroos ‘tidligere har ledet og koordinert banebrytende forskning’.

Stenroos har ledet en forskergruppe ved UiS i mange år, og institusjonen er blitt kjent som et toneangivende senter innenfor forskning på senmiddelalderengelsk, eller Middle English. Forskergruppen vil nå bli betydelig forsterket, for prosjektet vil tilsette to postdoktorer og to Ph.d.-studenter, samt flere vitenskapelige assistenter.

Viktig støtteapparat

‒ Jeg har fått fantastisk støtte fra forskningsavdelingen ved UiS, og også fra kollegaer som har lest og kommentert på søknaden. Det tar mye tid å produsere en god søknad, og konkurransen er hard, så jeg er veldig lykkelig for tildelingen, sier Stenroos, som får tildelingen på første forsøk.

Som språklig og historisk prosjekt er LiTra rettet mot grunnforskning.

‒ Det vil utforske historiske materialer og stille grunnleggende spørsmål om hvordan språklig variasjon fungerer, og hva vi kan lære fra det. Dette er forskning som har som mål å utvide vår viten, og som kan komme til bruk på måter vi ennå ikke kan se rekkevidden av, sier Stenroos.

Ny teknologi blir verktøy i forskningen

‒ Språklig variasjon finnes overalt, og de ‘typiske’ språkformene vi hører og ser mest av er bare en liten del av variasjonen. Vi er omringet av små mønster av ord og strukturer som ingen studerer systematisk, for  de er atypiske eller sjeldne. Samtidig kan slike små varianter bære på informasjon som ellers drukner i flommen av det typiske: Språkhistorien er skrevet som majoritetens historie. Men vi er nå i en posisjon der vi kan bruke ny teknologi, deriblant neural networks-baserte verktøy til å finne frem til disse ‘micro-patterns’ i historiske tekster. I beste fall kan dette endre på måten vi tenker på språklig variasjon. I verste fall vil vi fremdeles produsere en viktig språkhistorisk ressurs, sier Stenroos

Prosjektet vil gå over fem år og inkluderer kollegaer ved Universitetet i Stavanger, Ph.d-- studenter og postdoktorer, samt en gruppe eksperter fra andre universitet, deriblant Glasgow og Helsinki.