Lyse, Smedvig og SR-bank lover stipend til elkraft-studenter i Stavanger

Stadig flere sektorer i samfunnet skal gå fra fossilt til elektrisk. Det forutsetter at vi har nok ingeniører til å håndtere elektriske systemer. Derfor har flere selskaper i regionen gått sammen med Universitetet i Stavanger (UiS) for å få på plass en splitter ny spesialisering i elkraft på bachelorstudiet i elektroteknologi.

Studiet finnes fra før i åtte byer i Norge, men ikke i Rogaland. Årets nye studentkull vil være de første som får mulighet til å spesialisere seg som elkraft-ingeniører på Universitetet i Stavanger - og nå også med ekstra stipend.

– Kompetansen er avgjørende for grønn omstilling og for elektrifisering av samfunnet. Vi ønsker å bidra til å få fram dyktige ingeniører til disse samfunnskritiske yrkene. Dette er viktig for hele Norge, sier Eimund Nygaard, konsernsjef i Lyse.

– Unik ordning

Stipendet finansieres av Lyse, Smedvig og Sparebank 1 SR-Bank, som ønsker flest mulig søkere til den nye spesialiseringen. Den totale verdien er 4,2 millioner kroner.

– Vi har etablert spesialiseringen i elkraft fordi det vil levere kompetanse som samfunnet virkelig trenger. Når næringslivsaktører støtter opp om våre satsinger på denne måten, vitner det om stort samfunnsansvar, sier Marte Solheim, prorektor for innovasjon og samfunn ved UiS, som mener at ordningen er den første av sitt slag:

– Vi kjenner ikke til andre tilfeller hvor bedrifter gir stipend til hele årskull av bachelorstudenter på denne måten.

Oppfordrer andre bedrifter

Solheim håper denne ordningen bare er starten på utviklingen av et “stipendfond”, hvor bedrifter i regionen er med og sikrer rekrutteringen til samfunnskritiske utdanninger.

– Det er fare for at vi ikke får utdannet mange nok kandidater til viktige yrker. UiS jobber målrettet for å få på plass ordninger som kan gjøre det mer attraktivt å ta disse utdanningene. Vi ønsker samarbeid med flere bedrifter om dette, sier Solheim.

– Rogaland kan lede an

Også sjefene i Smedvig og Sparebank 1 SR-bank heier på at akademia og næringsliv må spille mer på lag:

– Skal vi lykkes med omstillingen, må næringsliv og høyere utdanning spille sammen. Stipendordningen i forbindelse med opprettelsen av elkraft-studiet er i så måte et godt eksempel på et slikt samarbeid i regionen. Sammen med universitetet vil vi gjerne bidra til å invitere flere bedrifter med på initiativet, for å ytterligere styrke og utvikle samarbeidet, sier CEO i Smedvig, Marit Salte.

Nina Moi Edvardsen i Sparebank 1 SR-Bank mener at Rogaland har alle forutsetninger for å ta en ledende rolle i det grønne skiftet:

– Vi er avhengig av et sterkt næringsliv med høy kompetanse for å gjennomføre den grønne omstillingen i Norge. Gjennom stipendet til elkraftstudentene vil vi sammen med universitetet og samarbeidspartnerne bidra til å styrke regionen, sier Edvardsen.

Slik fungerer stipendordningen:

1. Første studieår:

Alle studenter som har gjennomført elektroteknologi med full studieprogresjon og dermed er kvalifisert til å fortsette på studiet i andre år, får 30.000 kroner. Støtten vil gå både til dem som velger elkraft og dem som velger automatisering og elektronikk, uavhengig av studiespesialisering eller Y-vei. Til sammen omfatter dette et kull på 70 studenter.

1. Andre studieår:

Alle som har valgt spesialisering elkraft, og gjennomført år to med full studieprogresjon (maksimalt 35 studenter) får 30.000 kroner.

1. Tredje studieår:

Den beste halvparten av dem som har fullført vitnemål i elkraft vil få 60.000 kroner. Det vil da dreie seg om inntil 17 av 35 studenter[LL1] .

Fakta om elektro- og elkraftingeniørutdanning:

• Elkraft er et fagområde som dekker alle typer elektrisk kraftproduksjon, og systemene som styrer disse. Kompetansen er kritisk for grønn omstilling og elektrifisering av samfunnet. 
• Studiet finnes fra før i Bergen og Førde (HVL), Grimstad (UiA), Gjøvik og Trondheim (NTNU), Porsgrunn (USN), Fredrikstad (HiØ) og Narvik (UiT).
• De fleste studiene har ingen poenggrense, med andre ord kommer de fleste reelle, kvalifiserte søkere inn.
• Flere rapporter viser til at næringslivet har kompetanseunderskudd, og Fornybar Norges egne tall viser at medlemsbedriftene har størst behov innen elektro/elkraft.
• Denne gruppen utgjør hele 39 prosent av behovet, ifølge tall fra Rapporten “Kompetanse for grønn omstilling” fra NIFU.