Manglende oppmerksomhet om snøskredfare ved bygg- og anleggsplasser kan få fatale konsekvenser

Kombinasjonen av fjell og snø danner grunnlag for at det kan bli utløst snøskred der hvor terrenget er brattere enn 30 grader.

–    Vi kan ikke endre fjellene. Det vi må endre, er vår adferd i skredterreng, sier Jaedicke.

Sørfoldulykken er ikke unik

2019 var en snørik vinter i Nordland, noe som førte til økt fare for snøskred. Den 26. mars 2019 er det ifølge den regionale snøskredvarslingen Varsom.no, faregrad tre - betydelig snøskredfare i Sørfold kommune. Men denne dagen er det ikke skikjørere som skal bli rammet av snøskred. 

En hjullaster og en gravemaskin jobber med å brøyte veien opp til Siso-dammen. Da går det et snøskred fra Durmålstinden. Skredet går over anleggsveien og tar med seg de to kjøretøyene. Til tross for en stor redningsinnsats omkommer begge førerne.

–    Dessverre er ulykken på anleggsområdet i Sørfold ikke unik, sier Jaedicke.

Han mener mye som foregår ved anlegg og brøyting i fjellene baserer seg på erfaringen om at det gikk bra i så mange år.

–    Det er mye bra erfaring ute og går, men det kommer nye folk inn, klimaet endrer seg eller det utføres arbeid som ikke er gjort tidligere. Ofte er det bare flaks at har gått bra.

Farevurdering og risikotiltak

Ved å være bevisst om, og å ha kunnskap om hvordan risikoen kan håndteres, er det mulig å redusere både faren for skred og eventuelle konsekvenser.

–    Ligningen for risiko er fare x konsekvens. For å redusere risikoen er det tre steg man må ta: Farevurdering, risikoanalyse og risikoreduserende tiltak, sier Jaedicke.

Det første man må få oversikt over, er hvor det er farlig og hvor ofte. Deretter må man foreta en risikoanalyse av hvem eller hva som befinner seg i det utsatte området, og hvor lenge de er utsatt for faren.

–    Denne farevurderingen og risikoanalysen vil så danne utgangspunkt for risikoreduserende tiltak for å få risikoen ved arbeid i skredutsatt terreng ned til et akseptabelt nivå, sier Jaedicke.

Slike tiltak kan sikte på å redusere selve faren ved hjelp av fysiske sikringer mot skredene eller aktiv skredkontroll ved å sprenge ned skred.

–    Ofte er det derimot rimeligere å redusere konsekvensen, sier Jaedicke og peker på tiltak som snøskredvarsling, klare sikkerhetsrutiner og god opplæring av de personene som oppholder seg i skredutsatt terreng.

–    Da kan eksponeringstiden reduseres og farlige situasjoner unngås. Det viktige er at avgjørelsen om tiltak, enten det handler om å la arbeidet gå som vanlig eller i ytterste konsekvens å stenge anlegget, er basert på kunnskap om fare og konsekvens. Tiltakene må dessuten være gjennomtenkt før arbeidene starter og være kjente for hele organisasjonen for å unngå ad hoc påfunn når det oppstår uventede situasjoner, sier Jaedicke.

Plan- og bygningsloven regulerer anleggsarbeid

I Plan- og bygningslovens byggteknisk forskrift, TEK17, er det formulert krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger, slik som skred og flom. At kravene også gjelder midlertidige konstruksjoner og anlegg er mindre kjent. At dette regelverket også omfatter brakker og store anlegg er for lite kjent.

–    Vi er vant til å vurdere skredfaren for permanente byggetiltak, men i mange tilfeller er det ikke nok oppmerksomhet om å inkludere brakkerigger og andre faste installasjoner som drivstofflager og verksted i bygge- og anleggsfasen, sier Jaedicke.

Frykter snøskred fra fyllingsdammer

NGI-eksperten er blant annet bekymret for at det kan gå snøskred fra en av Norges mange fyllingsdammer. I alt har vi om lag 170 slike dammer og mange av dem har en helningsgrad over 30 grader hvilket innebærer at de er potensielle løsneområder for snøskred.

–    Vi har kunnskap om at snøskred kan skje på bygge- og anleggsplasser, for eksempel i tilknytning til en fyllingsdam, og bør derfor ikke bli overrasket dersom dette skjer. Skred i slike damsider har forekommet både i Norge og internasjonalt og har ført til skader på materiell og omkomne. Skadepotensialet for arbeidslag som jobber under slike damsider er enormt. Med kunnskap og gode rutiner kan man ta nødvendige forholdsregler og minimere risiko, sier Jaedicke.

Strengt arbeidsgiveransvar

I tillegg til Plan- og bygningsloven pålegger Arbeidsmiljøloven arbeidsgiver og arbeidstaker plikter for å gjøre arbeidshverdagen så trygg som mulig. Arbeidstaker har påbud om å bruke verneutstyr, vise aktsomhet og avbryte arbeidet dersom det å fortsette arbeidet kan medføre fare for liv og helse.

–    Arbeidsgiver på sin side plikter å sikre at arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt gjennom blant annet nødvendig opplæring, øving og instrukser, sier Jaedicke.

For arbeid som medfører særlig fare for liv og helse, skal arbeidsgiver sørge for en skriftlig instruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som er obligatoriske.

–    I 2013 kom det en forskrift om krav til risikoutsatt arbeid og snøskredfare ved oppholds- og anleggssteder. Denne forskriften pålegger arbeidsgiver å vurdere risiko og å iverksette nødvendige sikrings- og beredskapstiltak, sier Jaedicke.

I forskriften står det blant annet at «dersom det er fare for skredulykker ved arbeidssteder, atkomstveger, bolig- og oppholdssteder, skal skredsakkyndige ved befaring vurdere hvilke sikrings- og beredskapstiltak det kan være nødvendig å gjennomføre».

–    Manglende oppfølging av dette regelverket kan føre til foretagsbøter og i verste fall til alvorlige ulykker. Der man tidligere kom seg unna med argumenter som «det har vi aldri tenkt på, det kom helt overraskende med snøskred» har vi i dag for mye kunnskap til å overse skredfare ved anlegg i byggefasen, sier Jaedicke.

=============================================================
NGIs snøskredvarling

Snøskredvarslingen ved NGI startet i 1973 og dannet grunnlaget for NVEs regionvarsling, Varsom.no. I tillegg til forsknings- og innovasjonsarbeid gjør NGI daglig snøskredvarsling for aktiv risikohåndtering i skredutsatt terreng, fra enkelte skredbaner til store områder med over 50 skredbaner, slik som i veiutbyggingsprosjekter. På kundelisten står kommuner, NVE, Statkraft, Statnett, Forsvaret, entreprenører og kraftselskaper.

=============================================================