Ny rapport: Katastrofal sult i Gaza – minst halvparten av befolkningen i livsfare

Rapporten viser også hvor raskt den humanitære situasjonen har gått fra alvorlig til katastrofal – slik organisasjoner som CARE har advart om siden konflikten eskalerte 7. oktober i fjor.  

Halvparten av Gazas befolkning – 1.11 millioner mennesker – vil fra nå og til midten av juli oppleve sult på det IPC klassifiserer som nivå 5: Katastrofale nivåer av sult. Det innebærer ekstrem mangel på mat, med fare for akutt underernæring og død. 

Ifølge rapporten kan hungersnød ramme de nordlige områdene på Gazastripen når som helst mellom nå og mai 2024. Rapporten anslår også at det er risiko for at hungersnød kan ramme resten av Gazastripen i løpet av de neste månedene.

Tusenvis av mennesker kan dø

– Med så alvorlig utbredning av sult, er det mer enn enkeltmåltider som skal til for å hjelpe folk. Barn og andre som er alvorlig undernært trenger medisinsk behandling for å gå opp i vekt og ta til seg næring. Det er vanskelig å se for seg en hjelperespons som kan forhindre at ikke mange, mange tusen mennesker dør, er mulig uten våpenhvile og ekstraordinær og uhindret hjelpeinnsats, sier Gudrun Bertinussen, utenlandssjef i CARE Norge. 

Hun peker på at krisen i Gaza er menneskeskapt.

– Krisen er et resultat av en pågående beleiring, restriksjoner på hvor mye nødhjelp som slipper inn, og en kontinuerlig blokade av vann og elektrisitet, sier Bertinussen.

– Matmangelen kan ikke gjenopprettes med bare nødhjelp. Store deler av egen matproduksjon er ødelagt av krigsødeleggelser av vannanlegg og drivhus, eller ligger i områdene bøndene ikke tør bevege seg inn i. Bøndene har flyktet, og mange har ikke klart å dyrke opp på nytt, eller høstet det som er klar til innhøstning, legger hun til.

– En sultkrise som mangler sidestykke 

CARE er en av organisasjonene som har bidratt med informasjon til IPC-rapporten. CARE’s Dalmar Ainashe, som har mer enn 20 års erfaring fra arbeid med matusikkerhet, underernæring og sultkatastrofer, sier at det som regel tar tid før sultkatastrofer utvikler seg.

– I så måte mangler sultkrisen på Gazastripen sidestykke, både når det gjelder hvor fort krisen har utviklet seg, hvor omfattende den er, og alvorlighetsgraden. Noe liknende har vi ikke sett siden IPC ble etablert i 2004. Den menneskelige lidelsen vi ser på Gazastripen nå kan ikke sammenliknes med noe. Det trengs rask, omfattende og langvarig humanitær hjelp, sier Ainashe.

Møter barn som er så utmagret at de ikke kan snakke

Selv om nivåene av sult slik IPC definerer dem varierer, lever hele Gazas befolkning med høye nivåer av matusikkerhet. Familier mangler ett eller flere måltider daglig. Voksne lar være å spise, slik at barna deres kan få mer mat.

– Situasjonen er helt uholdbar. Dette må ta slutt umiddelbart. Vi må ha våpenhvile, og vi må se handling for å sikre at palestinere på Gazastripen får tilgang til helsetjenester, mat og vann, sier Hiba Tibi, landdirektør for CARE Vestbredden og Gazastripen.

Hun påpeker at nødhjelpen som har kommet inn så langt, er langt unna å møte de reelle behovene.  

 – Sult er grusomt. Det er en langsom og smertefull måte å dø på. Våre partnerorganisasjoner som driver helseklinikker nord på Gazastripen har fortalt at antallet barn som har moderat til alvorlig underernæring nesten ble doblet i februar sammenliknet med januar. Barna ble tynnere og tynnere for hver dag som gikk. Flere barn kunne nesten ikke snakke eller gå, på grunn av at de var så utmagret, sier Hiba Tibi.  

En hel infrastruktur som er rasert

Hun peker på at blokaden også har rasert folks mulighet til å sikre mat også på lengre sikt.

– Det lokale næringslivet og markedene er ødelagt, og nødhjelp kan ikke alene gjenopprette tilgang til mat og varer til en så stor befolkning. Næringsaktørene må få gjenopprette import over grensene av mer enn det som nå kommer inn, avslutter hun.