Sykehusene jobber lite systematisk med risikostyring

Formålet med risikostyring i sykehus er å identifisere områder der svikt kan få alvorlige eller uønskede følger eller true helsepolitiske mål, og å iverksette tiltak for å unngå dette. God risikostyring kan være avgjørende for å nå helsepolitiske mål om trygge og gode helsetjenester og kortere ventetider.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at sykehusene jobber lite systematisk med å identifisere risiko som kan true om viktige helsepolitiske mål blir nådd. I tillegg dokumenterer sykehusene i liten grad at tiltak blir fulgt opp. Vurdering av risiko har begrenset nytte hvis den ikke blir fulgt opp med tiltak.

– Det er kritikkverdig at sykehusene ikke arbeider systematisk med risikostyring. Det kan føre til at viktige utfordringer ikke blir identifisert og at korrigerende tiltak ikke blir gjennomført og fulgt opp, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Helsevesenet har lenge hatt utfordringer på ulike områder.   Dette gjelder blant annet psykisk helsevern, uønsket variasjon i helsetilbudet mellom sykehus og samhandlingen mellom kommuner og sykehus. Likevel viser Riksrevisjonens undersøkelse at få sykehus prioriterte å løfte disse områdene som prioriterte risikoer til sine styrer i 2022.

– Det er kjent at sykehusene for eksempel sliter med å gi psykisk syke oppfølgingen de trenger. Denne utfordringen burde derfor vært løftet fram som prioritert risiko som ledelsen og styret har særskilt oppmerksomhet mot.  Under halvparten av sykehusene har imidlertid gjort dette.  Å være bevisst egne utfordringer og styre deretter, er nøkkelen til forbedring, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsen viser at enkelte sykehus jobber godt med risikostyring. Andre sykehus bør lære av disse.

Fødeavdelingene gjennomfører få risikovurderinger

Riksrevisjonen har sett nærmere på hvordan risikostyring brukes i fødeavdelingene. På et sykehus er risikostyring spesielt viktig for å identifisere områder der svikt kan få alvorlige eller uønskede følger for pasienter. Det er et helsepolitisk mål at antallet slike hendelser skal reduseres.  

Det er trygt å føde i Norge sammenliknet med mange andre land. Samtidig har fødeavdelingene utfordringer med å rekruttere og beholde jordmødre, og uønskede hendelser skjer i rundt fem prosent av alle fødsler.

Undersøkelsen viser at fødeavdelingene gjennomfører få dokumenterte risikovurderinger for å identifisere og forebygge områder der svikt kan inntreffe.

Sykehusene bruker også andre verktøy enn risikostyring i sitt forbedringsarbeid, blant annet hendelsesanalyser. I slike analyser identifiserer og analyserer sykehusene systematisk årsakene til uønskede hendelser.  Målet er å lære og styrke det forebyggende arbeidet. Hendelsesanalyser kan også gi viktig innspill til risikovurderinger.

– Vi ser at fødeavdelingene heller ikke gjennomfører hendelsesanalyser i særlig grad. Vi kan ikke gardere oss mot uønskede hendelser i helsevesenet, men sykehusene bør arbeide systematisk med risikostyring for å identifisere områder der svikt kan få uønskede følger for pasientene, og iverksette tiltak for å unngå dette, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les hele undersøkelsen her

Undersøkelsen ble levert til Stortinget 14. mars.

Risikostyring

• Risikostyring er et viktig virkemiddel for å nå de helsepolitiske målene. Viktige helsepolitiske mål er blant andre å sikre helsetjenester av god kvalitet, at alle får de helsetjenestene de har behov for og å korte ned ventetider.
• Risikostyring handler om at ledelsen både skal kjenne til og aktivt håndtere forhold som kan true måloppnåelse.