– Feil å bruke kallelse som likestillingstiltak

Av: Eivind August Westad Stuen, Kifinfo

Ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU, ble det i fjor høst rabalder da to midlertidig ansatte fikk faste stillinger ved bruk av kallelse. Enkelte reagerte på at stillingene ikke ble lyst ut, mens andre mislikte at to menn fikk faste stillinger i et allerede mannsdominert fagmiljø.

Kallelse vil si at man henter inn en bestemt kandidat til en akademisk stilling, i stedet for å ha en vanlig utlysningsprosess. Altså er ikke stillingen åpen slik at hvem som helst kan søke på den, men tilbys en konkret person. Ved noen universiteter har man brukt kallelse som et likestillingstiltak, for å bedre kjønnsbalansen.

‒ Hovedregelen er at ledige stillinger i statlige virksomheter skal lyses ut, skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i en e-post.

‒ Et slikt generelt krav om utlysing gjelder ikke for private virksomheter, men ifølge universitets- og høyskoleloven skal undervisnings- og forskningsstillinger i dag lyses ut. Dette er foreslått videreført i ny lov, opplyser KD.

Kan gjøres unntak

Samtidig åpner loven for at styret ved universiteter og høyskoler kan ansette personer i undervisnings- og forskningsstillinger uten at stillingene er lyst ut først. Dette gjelder dersom særlige grunner taler for det og ikke mer enn ett medlem av styret motsetter seg det. Reglene er videreført i den nye universitets- og høyskoleloven.

‒ Det er understreket i forarbeidene til ny lov at det skal være en høy terskel for å benytte dette unntaket, altså bruk av kallelse, forklarer Kunnskapsdepartementet.

‒ Unntak kan for eksempel være aktuelt i situasjoner hvor en meget høyt kvalifisert og ettertraktet kandidat bare vil akseptere tilbud om stillingen hvis den tilbys uten ordinær ansettelsesprosess, og i situasjoner hvor ansettelsen må skje raskt, ifølge KD.

Departementet understreker at regelen om ansettelser uten utlysning ikke er ment brukt til å fremme mangfold og kjønnsbalanse, selv om den i enkelte tilfeller er brukt sånn i praksis.

‒ Det følger av universitets- og høyskoleloven at universiteter og høyskoler skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene, opplyser KD.

Lite forskning på kallelse

Vivian Anette Lagesen, professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU, var en av dem som kritiserte egen institusjon for den dårlige signaleffekten da to menn ble tilbudt fast stilling uten utlysning i et mannsdominert fagfelt.

– Er det et paradoks at KD mener at kallelse verken skal brukes for å hindre eller styrke likestilling, samtidig som det i universitets- og høyskoleloven står at institusjonene skal arbeide aktivt for likestilling?

– Jeg tror ikke KD har tenkt så nøye gjennom dette når de sier det, når de ikke ser at det kan være et virkemiddel i enkelte tilfeller hvor utfordringen er at det er veldig lav kvinneandel, skriver Lagesen i en e-post.

– Går det an å ha to tanker i hodet samtidig: at kallelse skal brukes som et unntak for en «meget høyt kvalifisert og ettertraktet kandidat», som KD sier, men samtidig kan brukes for å få høyt kvalifiserte kvinner i mannsdominerte fagområder og menn i motsatte tilfeller?

– Ja, det synes jeg.

Lagesen mener imidlertid at det er en utfordring at det er lite forskning om hvordan kallelse brukes og hvorfor det brukes.

Bruken av kallelse skal verken hindre eller støtte likestilling, ifølge Kunnskapsdepartementet:

‒ Institusjonene kan ikke bruke adgangen til å ansette uten utlysning dersom det motvirker likestilling. Ansettelse uten utlysning kan altså ikke brukes som et generelt tiltak for å ansette søkere av et bestemt kjønn eller med en bestemt bakgrunn.

Departementet legger til grunn at det vil være en radikal kvotering i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. EFTA-domstolen slo i januar 2003 fast at en tidligere regel, som ga adgang til å øremerke vitenskapelige stillinger for kvinner, var i strid med EØS-avtalen og likebehandlingsdirektivet, opplyser KD.

Har gitt kvinnelige rollemodeller

Et eksempel på å bruke kallelse som et unntak ment for å fremme likestilling, finnes hos Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. UiT har tidligere hatt kallelse til bistilling som et tiltak i deres handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering.

Sist gang kallelse ble brukt på denne måten var i 2020. Det ble da ansatt åtte kvinner i 20 prosent stilling i inntil tre år. De siste avtalene går ut våren 2024.

‒ Det er foreløpig ikke besluttet om vi fortsatt skal ha et slikt tiltak, da kvinneandelen i dosent- og professorstillinger ved UiT i 2023 var 45,9 prosent, forklarer Anne Fismen ved UiT.

Universitetet forteller at det er vanskelig å si hvor mye bruken av kallelse har bidratt til den generelle kjønnsbalansen.

‒ Men det har gitt oss flere kvinnelige veiledere og rollemodeller innen fagområder med ellers svak kvinneandel, sier Fismen.

Les hele saken hos Kifinfo