Sjømatbedriftene: - Krever ingen nedtrekk for de som investerer i miljøteknologi

Sjømatbedriftenes-leder mener regjeringen fører en bevist politikk som er i ferd med å male kysten rød. Han viser til at ved den forrige kapasitetsjusteringen og fargeleggingen av trafikklyssystemene så var status 3 gule og 2 røde områder. Nå er resultatet fem gule og to rød.

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth forteller at begrunnelsen for fargeleggingen er hennes bekymring over at påvirkningen fra lakselus øker i flere områder, og at dette skjer på tross av at målet er å redusere påvirkningen. Dersom næringen skal kunne vokse, er den nødt til å gjøre endringer for å redusere utslipp av lakseluslarver fra anleggene.  

-Jeg deler Myrseth sin bekymring når det gjelder miljøpåvirkningene, og er enig i behovet for endringer. Men det holder ikke å bare gå rundt og snakke om sine bekymringer. Hun må vise politisk handlekraft. I flere år har Sjømatbedriftene vært en pådriver for å få på plass ordninger som fremmer null- og lavutslippsløsninger, sier Robert H. Eriksson.

Miljøteknologi bør gi ingen nedtrekk

I tillegg til Sjømatbedriftene så peker også ekspertmiljøer som både havbruksutvalget og Havforskningsinstituttet på at det bør legges til rette for null- og lavutslippsløsninger, og at myndighetene bør fremme en miljøfleksibilitetsordning.

-Sjømatbedriftene krever at de som investerer i null- og lavutslippsteknologi må få slippe nedtrekket, samtidig som de får tilbake produksjonsvolumet for tidligere års nedtrekk. I tillegg bør det være en konverteringsløsning som gjør at de kan få økt produksjon ved å veksle inn produksjon i tradisjonell teknologi med ny null- og lavutslippsteknologi. sier Eriksson.

Sjømatbedriftene mener det å få fart på null- og lavutslippsordninger har mange oppsider, og peker på at dette vil bidra til økt lønnsomhet, økt produksjon, flere arbeidsplasser, og økt verdiskapning. I tillegg gir det bedre fiskevelferd, lavere dødelighet, og mer bærekraftig produksjon.

-For å få realisert dette kreves det investeringer i milliardklassen av havbruksselskapene. Derfor er det nødvendig med gode og riktige økonomiske insentiver som kan bidra til å utløse investeringene. Vi mener klart og tydelig at de som veksler inn fra tradisjonell teknologi til ny miljøteknologi bør få minimum tregangen i økt produksjonsvolum. Det haster med å få på plass dette. Havbruksnæringen er klar. Tiden for å tvinne tommeltotter må være forbi. regjeringen må vise politisk handlekraft og gjennomføringsevne, sier Eriksson, og fortsetter

-Om statsråden ikke er villig til å rulle ut en slik ordning i hele landet første dag, noe hun burde være, bør hun i alle fall iverksette et snarlig pilotprosjekt for Vestlandet. Å la humla suse slik man gjør i dag vil bety en seigpining og avvikling av oppdrettsnæringen på Vestlandet, sier han. 

En politikk for færre arbeidsplasser 

Regjeringens forslag til fargelegging i trafikklyssystemet vil bety et nedtrekk på mellom 11 og 12000 tonn. Siden trafikklyssystemet ble påskudd i 2018 innebærer årets nedtrekk i produksjon et samlet nedtrekk på minst 30 000 tonn, mest sannsynlig 40 000 tonn, ifølge opplysninger Sjømatbedriftene har mottatt fra Nærings- og fiskeridepartement.  

-Hvordan kan statsråden påstå at et samlet nedtrekk på, mest sannsynlig 40 000 tonn, vil føre til flere arbeidsplasser, mer norsk matvareproduksjon, mer verdiskapning og økte eksportinntekter til Norge er en totalt ubegripelig argumentasjon. Alle skjønner at det er det motsatte som vil skje. Dette er rett og slett årets største logiske brist, sier Robert H. Eriksson.

Lytte hverken til næringen eller fagekspertene

I starten på februar sendte departementet ut utkast til forskrift om kapasitetsjustering for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks og ørret. Forslaget regulerer produksjonen i oppdrett. Høringsfristen er satt til 15. mars.

-Det at statsråden, ni dager før høringsfristens utløp, lanserer sitt forslag til fargelegging og kapasitetsjustering for 2024, er smått urolig. Dette til tross for at høringen adresserer sentrale spørsmål til kapasitetsjusteringen. Det bare vitner om at dagens regjering har null interesse av å lytte til innspill fra næringen og fagekspertene. Det grenser rett og slett til det useriøse, og man kan jo spørre seg om det i det hele tatt er noe poeng i å levere høringssvar, sier Eriksson

Robert H. Eriksson viser til at ekspertutvalget i sin innstilling til regjeringen har slått fast at PO4 har gått fra høyt til moderat påvirkning, og PO8 har gått fra moderat påvirkning til lav, og til tross for dette har statsråden valgt å ignorere de faglige tilrådningene.