Sjømatbedriftene: - Ber regjeringen stoppe nedtrekk i røde produksjonsområder

Havbruksnæringen venter spent på statsrådens beslutning om hvilke produksjonsområder man kan få produsere mer laks og ørret, og i hvilke områder som må redusere produksjonen basert på miljøpåvirkningene fra næringen. Næringen forventer at den såkalte kapasitetsjusteringen vil bli fremlagt i løpet av våren. Så langt har produsentene på Vestlandet fått et nedtrekk på 12 prosent i produksjonsområde 4 (PO4). Oppdretterne sør i fylket har fått 6 prosent nedtrekk, og står i fare for å få nye 6 prosent i nedtrekk.

-Nok en gang er det vurdert nedtrekk for produksjons av laks og ørret i store deler av Vestland fylke. Dette til tross for at lusetallene i oppdrettsanleggene i 2023 var de laveste på mange år, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert H. Eriksson.

I rapporten som Havbruksutvalget la frem i fjor høst, var det tydelige rådet at en bør evaluere og korrigere trafikklyssystemet. Flere runder med nedtrekk i biomassen har ikke gitt de resultatene en ønsker for villaksen, selv om det har medført store kostnader for aktørene. Nedtrekket blir, fra Havbruksutvalget, vurdert om et lite målrettet og vilkårlig virkemiddel. «Vi må ta problemet og ikke symptomene», har vært uttalelsene fra utvalgets leder Linda Nøstbakken.

-Det eneste fornuftige som vi nå kan gjøre både ut fra et næringspolitisk og faglig ståsted, er å stoppe ytterligere nedtrekk i trafikklysordningen. Sjømatbedriftene er enige med Havbruksutvalget og Havforskningsinstituttet (HI) om at dagens modell har vist seg å være lite målrettet, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert H. Eriksson og fortsetter:

-Det vil være rett og slett «gale-Mattias», ovenfor næringsaktørene spesielt på Vestlandet om man skulle fortsette med et virkemiddel som ikke gir den måloppnåelsen samfunnet ønsker. Havbruksutvalget har kommet med forslag om i stede å iverksette en miljøfleksibilitetsordning. Statsråden bør lytte til de råd hun har fått fra fagmiljøene og ta problemene ved roten. Det havbruksnæringen trenger er handlekraftige politikere som evner å legge frem gode insentiver for en miljøteknologiordning. Dette vil i langt større grad realisere ønske om å få redusert luseproblematikken og mindre utslipp i fjordene, sier han.

Direktør i Havforskningsinstituttet, Geir Lasse Taranger, har også tidligere tatt til orde for at dagens ordning er lite målrettet, og at må iverksettes andre ordninger enn nedtrekk.

Eriksson, understreker at ringvirkningsanalyser viser at en arbeidsplass i havbruk generer 4,6 millioner kroner i verdi for samfunnet, og at hver arbeidsplass i havbruksnæringen generer en arbeidsplass i tilstøtende næringer.

Vil gå hardt utover arbeidsplasser

 Sjømatbedriftene mener ett ytterligere nedtrekk vil kunne få store negative konsekvenser for langt flere enn bare havbruksbedriftene.

Eriksson viser til Firda Seafood som er en av medlemsbedriftene, og mener deres situasjon illustrere problemet som vil oppstå på en god måte.

-Firda Seafood har så langt opplevd ett nedtrekk på 12 pst. Dette betyr om lag 4 200 tonn mindre fisk til slakteriet på Byrknesøy. Ett nytt nedtrekk på 6 pst. vil føre til et samlet nedtrekk på 6 300 tonn. Dette er råstoff som sysselsetter 42 fulle arbeidsdager på slakteriet, eller nesten 9 uker med arbeid, om en legger til grunn at man slakter 150 tonn hver dag, sier Eriksson, og fortsetter.

-Det er liten tvil om at konsekvensene kan bli alvorlige i form av økt permittering og ledighet. Det vi trenger politisk gjennomføringsevne for å få på plass en ny miljøteknologiordning, og det raskt. Dette er noe statsråden bør legge frem som egen sak før sommeren. Hverken næringen eller villaksen har tid til å vente til 2027, avslutter Robert H. Eriksson.