Arbeidsmiljøtilstanden i Norge: Tre nye rapporter fra Arbeidstilsynet beskriver de største utfordringene i arbeidslivet

Tre nye kunnskapsrapporter fra Arbeidstilsynet viser hvordan vi ser på arbeidsmiljøtilstanden i norsk arbeidsliv og hvilke problemer vi mener peker seg ut – både på kort og litt lengre sikt.

Rapportene er viktige kunnskapsunderlag for Arbeidstilsynets arbeid.

– Vi bruker denne kunnskapen for å prioritere hvilke tema og næringer vi bør fokusere på i vår aktivitet. Samtidig ønsker vi å dele den kunnskapen vi har om utviklingen i arbeidsmiljøet, slik at andre også kan bruke den, sier Monica Seem, som er avdelingsdirektør for Avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.

Hun nevner blant annet partene i arbeidslivet, bedriftshelsetjenester, andre myndigheter og virksomhetene selv.

– Det kan bidra til at alle gode krefter drar i samme retning i arbeidet med å sikre at norske virksomheter jobber godt med eget arbeidsmiljø.

Rapportene belyser arbeidsmiljøtilstanden fra ulike vinkler

De tre rapportene er:

• Risikobilde beskriver hva som er de mest alvorlige og omfangsrike arbeidsmiljøutfordringene i norsk arbeidsliv.
• Signal presenterer erfaringer fra Arbeidstilsynets inspektører. De beskriver arbeidsmiljøutfordringer i ulike næringer, og utfordringer med arbeidslivskriminalitet de møter i sitt arbeid.
• Utsikt presenterer utviklingstrekk og drivere som sannsynligvis vil være viktige i fremtidens arbeidsliv og arbeidsmiljø de nærmeste tiårene.

– Rapportene baserer seg på ulike kilder til kunnskap og belyser arbeidsmiljøtilstanden fra flere vinkler, sier Seem.

Rapportene ble presentert i et webinar den 4. mars. Her kan du se opptak av webinaret. 

Arbeidsrelatert kreft bak halvparten av arbeidsrelaterte dødsfall

Rapporten Risikobilde gir en beskrivelse av de mest alvorlige utfordringene, og presenterer problemer innenfor arbeidsmiljø, seriøsitet og arbeidslivskriminalitet.

– Arbeidsrelatert kreft er et av problemene som trekkes frem i Risikobilde. Det er den viktigste årsaken til arbeidsrelaterte dødsfall, og utgjør om lag 50 prosent av dødsfallene, sier Seem. Krefttilfellene er utbredt i typiske industri- og håndverksyrker, og skyldes blant annet asbest, dieseleksos og sveiserøyk.

– Å forebygge arbeidsrelatert kreft og andre sykdommer vil bli enda viktigere fremover, sier Seem.

I tillegg ser vi at muskel- og skjelettplager og psykiske plager blir mer fremtredende, og risiko for slike plager øker i takt med at stadig flere jobber i yrker hvor psykososiale risikofaktorer og emosjonelt krevende arbeid blir mer sentrale.

Risikobilde peker også på arbeidsrelaterte ulykker med alvorlig skade som et viktig arbeidsmiljøproblem.

I tillegg beskrives flere seriøsitetsproblemer, som brudd på allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår (minstelønn), uforsvarlig innkvartering og ulovlig innleie. Innen arbeidslivskriminalitet er det spesielt lønnstyveri, falsk entreprise og fiktiv dokumentasjon som omtales i Risikobilde.

Rapporten er basert på kunnskap og analyser både av Arbeidstilsynets egne data og tilsynserfaringer, og fra andre forskningsmiljøer.

Unik kunnskap fra inspektørene

Arbeidstilsynets inspektører sitter med unik kunnskap om arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Dette er viktig kunnskap, som er én av kildene vi i Arbeidstilsynet bruker når vi skal gjøre våre prioriteringer om hvor vi skal gå på tilsyn.

– Gjennom den nye rapporten Signal, har vi fått samlet og systematisert kunnskap fra 145 av våre dyktige inspektører. Dette er med på å utfylle og styrke de andre kunnskapskildene vi bruker for å danne oss et best mulig bilde av arbeidsmiljøtilstanden i ulike næringer, forklarer Monica Seem.

Denne gangen har vi valgt ut tre tema der inspektørene er samstemte i de utfordringene de ser: Vold og trusler mot lærere, ressursmangler i pleie og omsorg og utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i transportbransjen.

– Inspektørenes tilbakemeldinger innen undervisning handler i stor grad om arbeidspress og vold og trusler, og at de får mange tips om bransjen. I samtaler med lærere får inspektørene høre at lærerne ofte føler at de står helt alene når slike hendelser skjer, og inspektørene gir i rapporten tilbakemelding om at hver enkelt skole må jobbe med konsekvensene av disse utfordringene, selv om dette er et problem for hele skolesektoren, utdyper Seem.

Hva kommer til å påvirke fremtidens arbeidsliv?

Rapporten Utsikt ser på hvilke store trender i arbeidslivet og i verden som sannsynligvis vil påvirke arbeidslivet i Norge de neste 10 til 15 årene, men også mer usikre faktorer som kan få stor betydning.

– Utsikt kikker frem i tid, og prøver å hjelpe oss til å lage noen hypoteser om hva som vil møte oss, sier Seem.

Hun ramser opp flere av temaene som rapporten omhandler, som for eksempel hjemmekontor, krigen i Ukraina, grønn omstilling og kunstig intelligens (KI).

– I en rapport om fremtidens arbeidsliv kommer vi ikke utenom kunstig intelligens. KI har kommet kjapt, og påvirker mange arbeidsplasser allerede. Det kan være positivt, med tanke på at en del fysisk arbeid rent teknisk blir sikrere, men også negativt, for eksempel når det gjelder overvåking. Det er også usikkert om det vil føre til færre jobber, og om eller i hvor stor grad det vil føre til at behovet for arbeidskraft flyttes fra noen næringer og yrker til andre, reflekterer Monica Seem.

Mer forebyggende arbeidsmiljøarbeid i helsesektoren

Et annet tema i rapporten Utsikt er den allerede økende etterspørselen etter ansatte i helse- og omsorgssektoren. Noe som helt sikkert vil påvirke fremtidens arbeidsliv i Norge.

– Det er ingen enkel løsning på dette. Men en del tall antyder at vi kan komme langt på vei hvis vi får ned sykefravær, får opp antallet som jobber heltid og får ned antallet som slutter arbeidskarrieren tidlig, sier Seem.

Mye av årsaken til det høye sykefraværet og den tidlige avgangen er nettopp eksponeringer på jobben, som for eksempel rollekonflikter, krevende turnus og nattarbeid.

– Derfor er det veldig viktig å jobbe godt og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet, og organiseringen av arbeidet. Det er altså ikke bare av de vanlige grunnene; et trygt og godt arbeidsliv, men også for å sikre at mange nok jobber i sektoren i fremtiden, avslutter Monica Seem.