Syns du vinteren var lang? Det er helt riktig

Meteorologisk institutt oppsummerer februar og vintersesongen. 

– Vinteren i år har føltes lang og kald fordi kulden startet tidlig. Fra oktober til midten av januar var det kaldt i Norge, selv om resten av verden var rekordvarm, sier Anita Verpe Dyrrdal, klimaforsker og leder for Norsk klimaservicesenter.

Les mer om hvorfor kloden kloden var så varm i fjor. 

1,6 grader under normalen

Vintersesongen endte 1,6 grader under normalen, og vinteren ble den kaldeste siden 2012/2013, som hadde et avvik på 2,9 grader under normalen.

Klimatologisk vinter defineres som den tiden av året hvor gjennomsnittstemperaturen i løpet av et døgn er under 0 grader. 

Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, har sett på antall klimatologiske vinterdager vi har hatt denne vinteren. 

Ser vi på Blindern i Oslo som et eksempel så starter vinteren normalt 2. desember. Årets vinter begynte allerede 30. oktober med lave temperaturer og snøfall, og det har vært en målbar snødybde på Blindern siden 29. november, det vil si 94 dager på rad.

– Det er forståelig at folk har inntrykk av at vinteren har vært lang, sier Mamen. 

Men slik blir det ikke nødvendigvis i fremtiden. 

– Som følge av global oppvarming forventer vi fortsatt at vintersesongen blir kortere med mer regn i stedet for snø i fremtiden. Vi vil fortsatt ha enkelte vintre som er kalde og snørike, men de blir sjeldnere, forklarer Dyrrdal. 

Helt siden oktober har temperaturene i stor grad ligget godt under normalen, og mange steder har det vært full vinter siden oktober/november:

• Oktober: 1,7 grader under under normalen
• November: 3,5 grader under normalen
• Desember: 3,2 grader under normalen
• Januar: 2,2 grader under normalen
• Februar: 0,6 grader over normalen

Les hele oppsummeringen av vintersesongen.

Februar: Store temperaturforskjeller 

De aller første dagene av februar var milde, men kulda kom tilbake og varte en ukes tid. Så ble det gradvis mildere igjen, slik at måneden til slutt endte 0,6 grader over normalen. 

Som vanlig var det temperaturforskjeller i landet i februar. Troms og Finnmark var 2 grader over normalen og flere værstasjoner i Innlandet og Buskerud var 1 til 1,5 grader under normalen. 

– Høyeste maksimumstemperatur ble bare 13 grader. Vi må tilbake til 2018 for å finne en lavere maksimumsverdi, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. 

Les hele rapporten: Været i Norge i februar

De varmeste stasjonene var

• Fister - Sigmundstad (Hjelmeland, Rogaland) 3,9 grader (2,0 grader over normalen) 
• Kvitsøy - Nordbø (Rogaland), Slåtterøy fyr (Bømlo, Vestland) og Ytterøyane fyr (Kinn, Vestland) 3,8 grader (henholdsvis 1,1 grader, 0,9 grader og 0,5 grader over normalen) 
• Utsira fyr (Rogaland) og Røvær (Haugesund, Rogaland) 3,7 grader (henholdsvis 1,0 grader og 1,1 grader over normalen) 

De kaldeste stasjonene var 

• Cuovddatmohkki (Karasjok, Finnmark) -11,6 grader (1,8 grader over normalen) 
• Karasjok – Markannjarga (Finnmark) -11,4 grader (2,0 grader over normalen) 
• Kautokeino (Finnmark) -11,3 grader (2,4 grader over normalen)

Mye snø og regn i sør

Ved månedens slutt hadde sørlige områder på Østlandet og Sørlandet over 300 % av de normale snømengdene. Relativt minst snø var det i deler av Trøndelag, Nordland, Troms og Øst-Finnmark. 

Norge sett under ett fikk 25 prosent mer nedbør enn normalt. 

Februar ble en måned med mye nedbør i store deler av Sør-Norge og mindre nedbør enn normalt i nord. 

– En rekke værstasjoner i Buskerud, Innlandet og Telemark fikk 1,5 til 2 ganger mer nedbør enn normalt, sier Mamen. 

Enkelte stasjoner i Trøndelag, Nordland og Finnmark fikk bare 50 til 60 prosent av den normale nedbøren. 

Les mer om hvordan global oppvarming endrer nedbøren i Norge. 

De våteste stasjonene var 

• Gullfjellet (Bergen, Vestland) 546,7 mm (54 prosent mer nedbør enn normalt)
• Hovlandsdal (Fjaler, Vestland) 437,9 mm (40 prosent mer nedbør enn normalt)
• Øvstedal (Voss, Vestland) 435,7 mm (40 prosent mer nedbør enn normalt) 

Gjennomsnittet av største månedsnedbør i februar i normalperioden 1991-2020 er 433 mm.

De tørreste stasjonene var 

• Cuovddatmohkki (Karasjok, Finnmark) 14,6 mm (27 prosent mindre nedbør enn normalt) 
• Nordstraum i Kvænangen (Kvænangen, Troms) 16,7 mm (48 prosent mindre nedbør enn normalt) 
• Otta – Skansen (Sel, Innlandet) 17,4 mm (ingen normal ennå) 

Høyeste døgnnedbør var 111,5 mm, og ble registrert den 3. på Øvstedal (Voss, Vestland). Gjennomsnittet av største døgnnedbør i februar i normalperioden 1991-2020 er 99 mm. 

Se full oversikt over rekorder i rapporten.