Arnstein fikk ny veps oppkalt etter seg
28.2.2024 09:50:45 CET | Norsk institutt for naturforskning - NINA | Pressemelding
Da Arnstein Staverløkk i NINA sjekket insektfella fra Drangedal i Telemark fant han to nye arter som verden ikke har sett før. De trengte derfor et navn og valget falt på «Staverlokki» og «Sannes».

De vitenskapelige navnene på de to nye artene for verden er Aphycus staverlokki Japoshvili 2024 og Metaphycus sannes Japoshvili 2024, oppkalt etter finneren og lokaliteten.
Begge er bittesmå vepsearter på knappe 1 millimeter, såkalte parasittveps, og er foreløpig kun påvist på Sannes i Drangedal i Telemark.
– Veldig stas!
Det skjer ikke hver dag at en forsker finner en ny art for verden, og Arnstein har aldri opplevd det før.
– Det føles fint! Det er litt tilfredsstillende, for det er jo en entomologs våte drøm det, og nok et sjekkpunkt på «bucketlisten». Det er artig! sier Staverløkk, som til daglig jobber som insektforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Fikk du være med på å bestemme navnene selv?
– Jeg kunne jo komme med forslag, men det er han som beskriver arten som bestemmer navnet. I dette tilfellet var det George Japoshvili i Georgia som er ekspert på akkurat denne artsgruppen, svarer han.
Staverløkk er opptatt av at funnene og bildene av artene kan skape oppmerksomhet rundt insektene og hvor vakre de er.
Oppdaget ved en tilfeldighet
Entomologen i NINA var egentlig på leting etter en annen type veps, i en kartlegging i regi av Artsprosjektet hos Artsdatabanken.
Forskerne har gjerne insektfeller ute om sommeren, og studerer funn på høsten. Da disse dukket opp, var det i en gransking av en felleprøve fra Sannes i 2021.
– Jeg så at det var noe spesielt her, noen veps som jeg ikke hadde sett før. Så jeg sendte en bildeserie til kollegaen i Georgia. Han svarte meg at dette må du sende til meg, for dette kan være noe nytt. Da han hadde studert insektene, så han at det var to arter som ikke var kjent i verden fra før.
– Det er jo ekstra gøy når det skjer!
Tidkrevende prosess
I kartleggingsprosjektene på NINA finner forskerne ganske mange nye arter for Norge, og noen ganger arter de ikke klarer å finne ut av. Disse kan da være nye for vitenskapen, men det kan være en tidkrevende prosess å få dette kartlagt.
– Det som er utfordringen er at det ofte tar veldig lang tid å dokumentere en ny art, og det krever en god del erfaring. Kanskje må man og samle inn flere individer før man beskriver, kanskje må man rundt om på museer for å studere gamle insektpreparat som ble beskrevet for 100 år siden for å sammenligne osv. Så det er en ganske omstendelig prosess, forklarer Staverløkk.
Gult brystparti
Parasittvepsen Staverlokki er gul, med skyggeflekker på vingene, og har et veldig gult brystparti som skiller den fra andre arter. Derfor er det kanskje litt rart at ingen har oppdaget den før.
Den tilhører familien Ecyrtidae og lever trolig av å parasittere egg eller små nymfer av nebbmunner. I Norge har vi nå 156 arter i denne familien.
Trolig er det mange individer av de to nye artene som er etablert i Drangedal. Området er kjent som en hotspot for insekter, det vil si det er varmt og frodig, og rikt på insekter.
– Dette er bittesmå veps som ikke så mange har studert eller lett etter tidligere, så sjansen for å finne noe nytt er jo relativt stor, sier Staverløkk.
Trolig mange ukjente arter
Parasittveps lever av å parasittere egg, larver eller voksne insekter for å fullføre sin livssyklus. (Les mer: Blir spist levende). Det er registrert cirka 5 100 arter av parasittveps i Norge. Trolig finnes det nærmere 8 000 arter. Siden dette er en lite kartlagt vepsegruppe, så finnes det nok mange arter som fortsatt ikke er oppdaget.
Foreløpig vet vi lite om «Staverlokki» og «Sannes»; hva de lever av, hvilke arter de parasitterer osv. Så det er ganske mye som gjenstår å finne ut. Men de er absolutt ikke noe å være redd for ute i skogen, forsikrer forskeren.
Kan inneholde hemmeligheter
– Nå vet vi i hvert fall hvor de lever, og det er jo en start, tenker jeg. Funnet viser at varmekjære, sørlige og frodige lokaliteter kan huse arter som vi ennå ikke har oppdaget, og som er viktig å ta vare på. Arter er viktige, de er unike DNA sekvenser som omdanner næringsstoffer og proteiner på sin helt spesielle måte. Kanskje kan de inneholde svaret på kreftgåten, eller ha stoffer i seg som er viktige for medisiner, sier Staverløkk.
Lenke til publikasjon:
Additions to the knowledge of Encyrtidae (Hymenoptera: Chalcidoidea) from Norway, with descriptions of two new species
Kontaktperson i NINA:
Nøkkelord
Kontakter
Arnstein Staverløkk
Tel:911 14 140Tel:911 14 140arnstein.staverlokk@nina.noBilder


Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Å overvåke restaurert natur har stor verdi for framtidige prosjekter25.2.2026 15:43:58 CET | Pressemelding
På Hjerkinn er naturen gradvis i ferd med å ta de restaurerte områdene tilbake. Systematisk overvåking over tid gir oss kunnskap om hva som har fungert godt og hvorfor
Her ser du hvor mye laks og sjøørret det er i elvene våre24.2.2026 11:51:22 CET | Pressemelding
Hvor mange laks og sjøørret gyter i elvene langs kysten vår? Nå finner du bestandstall fra 149 vassdrag samlet på ett sted.
Villreinkalver dør allerede før fødselen17.2.2026 13:24:11 CET | Pressemelding
Har rovdyra skylda for at så få villreinsimler har kalv? Ny forskning tyder på at bildet er mer nyansert.
Har påvist 51-55 ulver i Norge hittil i vinter13.2.2026 09:30:29 CET | Pressemelding
Påfyll av snø etter nyttår har gitt bedre sporingsforhold etter ulv på Østlandet. Så langt i vinter er det påvist 51-55 ulver i Norge, hvorav 32-34 kun i Norge. I Østfold er det dokumentert en ulveflokk med valpekull i Boksjøreviret.
Slik kan naturen bli tilgjengelig for flere barn med funksjonsnedsettelser11.2.2026 13:21:43 CET | Pressemelding
Barn og unge med funksjonsnedsettelser deltar i enda mindre grad enn andre barn i friluftsliv. Fysiske hindringer er ikke den eneste barrieren, viser ny forskning.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom