Vil stanse laksefisket der det ikke rapporteres fangst

– Fangstrapportering er i mange tilfeller den eneste kilden til informasjon om bestandene av laks, sjøørret og sjørøye i vassdragene, og er et krav for å tillate fiske i vassdrag, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Miljødirektoratet har nå sendt ut på høring forslag til endringer i bestemmelsene for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i 27 vassdrag og én sjøregion for 2024. Berørte parter kan komme med innspill til forslagene innen 5. april. 

Mangler fangstrapport i flere elver

Det foreslås å stanse fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i flere vassdrag som ikke har rapportert fangst.

I 2022 og 2023 åpnet Miljødirektoratet flere vassdrag som tidligere har ikke har vært åpnet på grunn av manglende fangstrapportering. Den gang lovet lokal forvalting å få dette på plass, men de har ikke levert fangstrapporter til Statsforvalteren slik det kreves. Miljødirektoratet foreslår nå å ikke åpne disse for fiske fra i år. Det gjelder Segeråga, Jenndalsvassdraget og Storvatnvassdraget, som alle ligger i Nordland. I tillegg foreslår Miljødirektoratet å ikke åpne ytterligere seks elver som ikke har rapportert fangst de siste årene. Dette gjelder Tømmerelva og Vassdalselva i Troms og Finnmark, og Ramsåa, Roksøyvassdraget, Skjelvereidvassdraget og Røyrmarkvassdraget i Nordland.

God fangstrapportering er avgjørende fordi det bidrar med verdifull kunnskap til forvaltning og forskning. Pålitelig kunnskap er avgjørende for arbeidet med å styrke laks, sjøørret og sjørøye som ressurs, og for å gi grunnlag for fritidsfiske og næringsvirksomhet. 

Færre laks enn forventet 

Elvene Måna og Isa/Glutra i Møre og Romsdal ble behandlet mot smitte av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 2013 og 2014. For å få tilbake fisk i vassdragene etter behandlingen ble det fra 2015 satt ut laks og sjøørret fra lokal stamme, som har blitt oppbevart i genbank. Forventningen var at denne tilbakeføringen av laks skulle gi elvene et høstbart overskudd fra 2021. Vassdragene ble derfor åpnet for laksefiske. Gytefisktellinger de siste årene har likevel dessverre vist at det ikke er nok laks igjen på gyteområdene, og at det ikke er et overskudd å høste av.

– Fordi færre laks enn forventet har kommet tilbake til Måna og Isa/Glutra i Møre og Romsdal foreslår vi å ikke åpne for laksefiske i de to elvene fra i år. Med det ønsker vi å sikre at det blir nok fisk igjen til å gyte og sikre bestandenes overlevelse, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Ber spesielt om innspill for Drivaregionen

Vassdragene i Drivaregionen, som ligger i Møre og Romsdal og Trøndelag, ble behandlet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i årene 2022 og 2023. Miljødirektoratet vurderer Batnfjordselva og Usma som ferdig behandlet, og utreder om det er behov for ytterligere tiltak i Driva i 2024.

Vanligvis stanses fisket i vassdrag og sjøregioner først når vassdragene er ferdig behandlet, slik at bestandene skal få mulighet til å bygge seg opp igjen. Selv om det utredes ytterligere tiltak mot lakseparasitt i Driva i år, har Statsforvalteren i Møre og Romsdal foreslått at fisket stanses i sjøen og i elvene fra i sommer. Direktoratet ber spesielt om innspill på fiskebestemmelser i Driva, Litledalselva, Usma, Batnfjordselva og sjøregion Nordmørsfjordene for 2024.

Helt nødvendige endringer

Miljødirektoratet gjennomgår reglene for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i alle vassdrag og sjøregioner hvert femte eller sjette år. Dette ble sist gjort i 2021. I årene imellom gjør Miljødirektoratet bare helt nødvendige endringer. Dette kan for eksempel være behov for å redusere fiske og fangst grunnet vesentlig mindre fiske i elvene enn forutsatt, eller at det ikke leveres fangstrapporter for et vassdrag.

I Norge har vi mer enn 1200 elver med laks, sjøørret og sjørøye. Miljødirektoratet har ansvar for en rekke tiltak for å bevare og beskytte fiskebestandene. Ett av disse er å lage bestemmelser og vurdere hvor mye vi kan fiske.

– Målet med forvaltningen er å bevare og gjenoppbygge bestandene av laks, sjøørret og sjørøye, slik at vi sikrer mangfoldet innen artene og kan utnytte et eventuelt overskudd, sier Ellen Hambro.