Norges Bank bommet på valutaprognoser og satte opp renten for sent

Norges Bank Watch er en uavhengig årlig evaluering av norsk pengepolitikk gjennomført på oppdrag fra Finansdepartementet. I årets rapport har professor ved BI Leif Anders Thorsrud og sjeføkonom i SpareBank 1 Elisabeth Holvik vurdert Norges Banks pengepolitikk i 2023.

Analysen viser at Bankens kommunikasjon i 2023 var effektiv og at markedet forstod rentebeslutningene godt. Samtidig er det tydelig at Banken undervurderte realøkonomiens motstandsdyktighet og inflasjonstrykket, mens den overvurderte styrken til den norske kronen.

1. Mens Norges Bank bommet på sine valutaprognoser, gjør en analyse som tar inn over seg ulike langtidssammenhenger i økonomien det bedre. Siden valutakursen spiller en stor rolle for inflasjonen, kan det derfor være nyttig å bruke flere risiko- og scenario-analyser for å gjøre de pengepolitiske beslutningene mer robuste. Norges Bank peker på at risikopremie er en viktig driver av valutakursen. Analyser av hvorfor risikopremien endrer seg vil være nyttig for å forstå valutakursen bedre, og har lenge vært etterspurt av ulike markedsanalytikere. 
2. Oppdaterte beregninger tyder på at Banken har blitt bedre til å inkludere internasjonal utvikling i analysene sine. Men ut fra vår enkle modell kan vi fortsatt forutsi endringer i rentebeslutningen ved hjelp av internasjonale indikatorer. Det ser med andre ord ut som om Norges Bank reagerer litt tregt på hendelser i andre land, noe som bidro til at rentesettingen i 2023 ble med-syklisk.
3. I tråd med punkt 1) og 2) viser vår enkle modell at renten burde vært hevet raskere og tidligere i 2023, og slik nådd toppen før. Dette reaksjonsmønsteret stemmer overens med Bankens egne alternative enkle regler for rentesetting. Det kan ha vært frykten for en skarp nedtur i norsk økonomi som bremset den pengepolitiske komiteen, men når nedturen lok vente på seg, arbeidsledigheten fortsatte å holde seg sterk, samtidig som kronekursen svekket seg, ville en noe mer aggressiv renterespons ha vært mulig.
4. Norges Bank fortjener anerkjennelse for å ha inkludert kvantitative mål på usikkerhet i analysene sine igjen. Fremover ønskes mer av denne typen analyser, kombinert med mer formelle metoder for risiko- og scenarioanalyse av hvordan alternative antakelser kan påvirke rentesettingen. Særlig viktig er det å vurdere effektene av de strukturelle endringer som skjer i Norge, og som Norges Bank peker på som viktige driver av kronekursen, som blant annet produktivitetsvekst og endrede strukturer og risikovilje i kapitalmarkedet.

Hvert år utnevner Senter for monetær økonomi ved Handelshøyskolen BI en uavhengig ekspertgruppe for å vurdere Norges pengepolitikk. Finansdepartementet finansierer delvis arbeidet og bruker analysen i sin årlige rapport til Stortinget om finansmarkedene.

Rapporten for 2024 kan leses i sin helhet her: https://www.bi.no/forskning/sentre-forskningsgrupper-og-andre-initiativ/senter-for-monetar-okonomi-cme/norges-bank-watch/