70-års jubileum for Mercedes-Benz 300 SL Coupé

De sensasjonelle måkevingedørene
Den nye coupé’en hadde klare racing-gener, og grunnformen til 300 SL Coupé var lik racerbilen fra 1952 ved samme navn, men med modellserienummer (W 194). Noe av det aller mest slående med elegante 300 SL Coupé var måkevingedørene, som også har sitt utspring fra denne racerbilen. Dette var unikt for en produksjonsbil den gang, og er fremdeles en fascinerende detalj i dag.

Måkevingedørene var verken en markedsførings-gimmick eller et resultat av overivrige designere, men derimot en ingeniørmessig nødvendighet. I likhet med racerbilen, hadde 300 SL Coupé en lett rørformet ramme. Denne var relativt høy på sidene, noe som gjorde en konvensjonell dørløsning umulig. Måkevingedørene krevde likevel flere spesifikke konstruksjoner, som for eksempel de viktige toppmonterte fjærene. De gjorde det lettere å åpne dørene, og ikke minst å holde dem i åpen posisjon – en essensiell funksjon som generelt fremmet komforten for brukerne av supersportsbilen.

Tilpasninger som følge av måkevingedørene
Med måkevingedørene kunne ikke vinduene rulles ned, og de rektangulære vinduene til 300 SL var derfor avtagbare, med mulighet for å transportere de i bagasjerommet. De mindre og trekantede sidevinduene kunne åpnes ved å rotere dem.

En annen konsekvens av måkevingedørene var utformingen på rattet. Det kunne tiltes nedover for å gi lettere tilgang for bena i fotbrønnen. Føreren kunne deretter benytte en liten spak ved rattnavet for å svinge rattet opp til vanlig kjøreposisjon og låse det der.

Til tross for at rattet kunne svinges ned og opp igjen, var det likevel ikke praktisk å komme inn i bilen. Dette endret seg da den etterfølgende modellen, 300 SL Roadster, dukket opp i 1957. Den åpne varianten hadde nemlig fronthengslede dører. For å oppnå dette ble rammen modifisert og senket ved inngangene på hver side av bilen.

Teknologi og smarte innovasjoner
Det ytre dørhåndtaket på 300 SL Coupé var en vakker, funksjonell og aerodynamisk detalj. Et forsiktig trykk på den lille utstikkende delen førte til at håndtaket foldet seg ut, og deretter kunne døren elegant åpnes. Dagens modeller fra Mercedes-Benz har videreført dette prinsippet med mulighet for dørhåndtak som automatisk «sklir ut» fra døren så snart bilnøkkelen nærmer seg kjøretøyet, og som trekker seg inn igjen når bilen låses eller kjører av gårde.

Mercedes-Benz 300 SL Coupé hadde naturligvis også en rekke andre funksjoner. Et utmerket understell, nærmest ideell vektfordeling og en innovativ sekssylindret motor gjorde modellen til en supersportsbil. Den var verdens første personbil i produksjon med en firetakts motor med direkte innsprøytning, noe som gjorde det mulig å øke effekten med rundt 25 prosent, fra 125 kW (170 hk) i racerbilen til 158 kW (215 hk) i 300 SL Coupé. Dette i sin tur ga en topphastighet på 250 km/t, som var en helt ekstraordinær ytelse på midten av 1950-tallet.

Entusiastisk mottakelse
300 SL Coupé ble en publikumsmagnet fra først stund, og fikk raskt passende kallenavn. «Gullwing» ble den Amerikanske betegnelsen på bilen, mens den i Frankrike er kjent som «Papillon».

"Gullwing" tiltrakk seg kunder over hele verden i det svært eksklusive supersportsbil-segmentet. Det ble produsert 1.400 eksemplarer av 300 SL Coupé fra 1954 til 1957, og ytterligere 1.858 eksemplarer av 300 SL Roadster. Hver eneste 300 SL var allerede den gang et ikon, og bilen fortsetter å fascinere den dag i dag.

På Mercedes-Benz museet i Stuttgart i Tyskland står en sølvfarget Mercedes-Benz 300 SL Coupé med rødt interiør utstilt, der den tiltrekker seg mye oppmerksomhet fra de besøkende.