Fortsatt kronglete skolevei for nyankomne flyktninger

En ny Fafo-rapport har kartlagt om nyankomne flyktninger har fått en enklere og raskere vei til å oppnå kvalifikasjoner gjennom videregående opplæring – slik at de kan få fagbrev eller generell studiekompetanse.

Dette var et sentralt mål for integreringsloven, som trådte i kraft i 2021.

Forskerne finner at kommunene og fylkeskommunene både har verdsatt og forstått intensjonen om at flere skal få formell kvalifisering gjennom introduksjonsprogrammet.

Like fullt finnes det få tilrettelagte tilbud for flyktninger med svake norskkunnskaper. Der det finnes tilbud hvor flyktninger og andre innvandrere lærer norsk og fag parallelt, ser dette ut til å fungere godt.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Regjeringen forventer at folk som ankommer Norge raskt kommer i jobb, og kan forsørge seg selv. Dette vil vi samtidig legge til rette for. Derfor er det viktig at flyktninger raskt sikres den formelle kompetansen norsk arbeidsliv trenger, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, og fortsetter:

– Det er bra at fag- og yrkesopplæring som tilrettelegges for de som har svake norskferdigheter fungerer godt, men det er fortsatt en vei å gå. Derfor kommer vil til å foreslå ytterligere tiltak på dette i integreringsmeldingen til våren.
 

Tre sentrale hindringer

Rapporten viser at lovendringen så langt ikke har ført til fortgang for nyankomnes kvalifisering. De identifiserer flere hinder for å oppnå lovens målsetting:

• Mangel på tilrettelagte opplæringstilbud: Mangel på tilbud om videregående opplæring for voksne minoritetsspråklige er en utfordring. Der det er et tilbud om videregående opplæring, er tilretteleggingen for deltakere med svake norskkunnskaper ofte utilstrekkelig, noe som forsinker opplæringsprosessen.
• Hindringer knyttet til dokumentasjon: Krav om dokumentasjon på fullført grunnskole eller engelskopplæring utgjør en hindring for deltakere, og noen ender opp med å ta grunnskole på nytt før de kan starte videregående opplæring.
• Manglende tillit til at skolene vil tilrettelegge: Selv om det formelt sett ikke er krav om norskkunnskaper for å søke videregående opplæring, er lærere og andre som jobber med nyankomne innvandrere utrygge på at fylkeskommunen vil legge til rette for at nyankomne med svake norskkunnskaper vil få den tilretteleggingen de trenger, og velger å heller gi dem mer tid med norskopplæring og grunnskole for å redusere risiko for at de dropper ut.

Utfordrende start for fersk lov

Arbeidsforholdene har helt ikke vært de enkleste for kommunene og fylkeskommunene.

Pandemien bidro til en rekke praktiske problemer for hele opplæringssektoren, og de høye ankomsttallene av ukrainske flyktninger økte etterspørselen etter opplæringstilbud raskere enn man klarte å tilby.

Rapporten understreker behovet for forbedringer i samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner og andre relevante aktører for å møte utfordringene knyttet til integrering av nyankomne innvandrere gjennom opplæring, og dermed en stødigere fot innenfor arbeidslivet.

Tilgang på videregående opplæring er viktig for å sikre at flere får en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, forteller rapportens hovedforfatter, Fafo-forsker Guri Tyldum.

– Men veien til fagbrev og studiekompetanse er fremdeles lang for de aller fleste – og når det ikke er tilstrekkelig tilrettelegging øker sjanser for at mange mister motivasjonen og faller av på veien, vektlegger hun.

Fakta om integreringsloven

• Det er en politisk målsetning at fylkeskommunen skal få en mer sentral rolle i integreringsarbeidet.
• Videre skal flere med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap delta tidligere i opplæring som gir formell kvalifisering. Dette gjelder også de som deltar i introduksjonsprogrammet.
• Flere av grepene som innføres med integreringsloven (Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid LOV-2020-11-06-127) i 2021 var ment å bidra til dette.
• For å sikre at opplæring i norsk og samfunnskunnskap gis i tilknytning til øvrig opplæring, og for å muliggjøre rask oppstart i videregående opplæring, presiseres det i loven at fylkeskommunen, som eier av de videregående skolene, skal ha ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for deltakere som går fulltid i videregående opplæring.
• Fafo-rapporten ser på hvordan kommuner og fylkeskommuner samarbeider om å løse disse oppgavene. Den kan lastes ned og leses gratis på Fafos hjemmesider.