Rekordstor interesse for Klimasats-ordninga (bokmål)

Miljødirektoratet har fått 407 søknader fra kommuner i alle landets fylker. Aldri før har kommunene søkt om så mye i støtte fra Klimasats-ordningen. Det betyr stor konkurranse om potten, som i år er på rundt 220 millioner kroner.

– Kommunene har en viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Jeg er glad for at så mange kommuner har søkt Klimasats-midler til gjennomføring av nye tiltak som kutter utslipp og omstiller kommunene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Ved prioritering av søknader legger Miljødirektoratet vekt på blant annet potensialet for utslippsreduksjoner på kort og lang sikt, og i hvilken grad tiltaket gjennom nytenkning, involvering av relevante aktører og mulighet for varige endringer vil bidra til omstilling.

Se hva din kommune søker Klimasats-støtte til i 2024

Her kan du søke opp din kommune og ditt fylke, og se hva som planlegges i nærmiljøet hos deg.

Skaper lokalt engasjement

Søknadsfristen var 15. februar. Miljødirektoratet starter søknadsbehandlingen umiddelbart og har som mål å gi svar til kommunene om de får støtte innen slutten av juni 2024.

− Klimasats er en fleksibel støtteordning som gir kommunene anledning til å finne lokalt tilpassede løsninger. Det skaper engasjement, innovasjon og resultater i både små og store kommuner, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Faktaboks: Om Klimasats-ordningen

• Klimasats er en støtteordning hvor kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre kan søke medfinansiering for å redusere utslipp av klimagasser og tilrettelegge for omstilling til lavutslippssamfunnet.
• Siden 2016 har over 2000 prosjekter i hele landet fått tilsagn om Klimasats-støtte.

Kutter utslipp på mange områder

Siden 2016 har Klimasats-ordningen mobilisert kommuner over hele landet, redusert viktige barrierer, endret praksis, gitt erfaringer med ny teknologi og gitt utvikling av metoder og løsninger for å måle klimaeffekten. De konkrete prosjektene har kuttet klimagassutslipp gjennom økt bruk av utslippsfrie maskiner og kjøretøy, redusert matsvinn, mer klimavennlig areal- og transportplanlegging, flere klimatiltak i bygg og mer systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser i hele landet.

Dette vil kommunene gjøre i 2024

En foreløpig gjennomgang viser at klimahensyn i areal- og transportplanleggingen er den kategorien med flest søknader i 2024. Kommunene har søkt støtte til å utvikle kunnskapsgrunnlag for klimahensyn i arealplanlegging, og arbeidet med å ta klimakunnskapen inn i arealplanene. Som lokal og regional planmyndighet har kommunene og fylkeskommunene en unik og avgjørende rolle for å bidra til utslippskutt fra særlig veitrafikk og skog- og arealbruk.

Miljødirektoratet har også fått veldig mange søknader fra kommuner som vil bruke Klimasats-ordningen til å redusere utslipp fra bygge- og anleggsprosjekter, og gjennom offentlige anskaffelser. Kommuner og fylkeskommuner kjøpte inn varer og tjenester for 265 milliarder kroner i 2021, inkludert 60 milliarder kroner til bygg- og anleggsvirksomhet – så her har kommunesektoren store muligheter til å påvirke klimagassutslippene.

− Jeg synes det ser ut som at mange kommuner har fått et bevisst forhold til hvor det er viktig at de gjør en innsats. Søknadsbunken reflekterer sentrale utfordringer som kommunesektoren kan og må gjøre noe med, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Søknadenes fordeling på ulike typer tiltak

Type tiltak	Antall søknader	Sum søkt
Generell søknad, bl.a energi, mat, sirkulær, landbruk	114	252 193 534
Areal og transportplanlegging	76	66 230 225
Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i bygg og anlegg	49	15 246 750
Merkostnader i bygg og anlegg (inkluderer mange utslippsfrie byggeplasser)	45	151 551 914
Forprosjekt til alle typer klimatiltak; bygg, sirkulær økonomi, energi, landbruk og skog med mer	40	11 551 885
Merkostnader utslippsfrie maskiner	28	54 285 565
Systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser	24	34 301 100
Merkostnader i konkrete anskaffelser (unntatt maskiner og bygg/byggeplass)	19	106 10 562
Transporttiltak	12	22 024 750
Totalsum		711 996 285

Fylkesvis fordeling av søknadene  

Fylke	Antall søknader	Sum søkt
Agder	34	44 884 222
Akershus	45	63 324 651
Buskerud	25	44 195 700
Finnmark	1	8 500 000
Innlandet	22	21 248 575
Møre og Romsdal	30	26 713 600
Nordland	11	40 214 000
Oslo	22	48 560 750
Rogaland	25	50 047 254
Svalbard	3	10 250 000
Telemark	22	25 473 460
Troms	13	11 822 408
Trøndelag	67	92 755 750
Vestfold	23	64 077 175
Vestland	44	118 033 000 (mest)
Østfold	20	41 895 740
Totalsum	407	711 996 285

Søkere med flest søknader

Kommune	Antall søknader	Sum søkt
Oslo kommune	21	45 710 750
Trondheim kommune	21	33 217 250
Bergen kommune	18	39 083 500
Drammen kommune	15	34 196 600
Trøndelag fylkeskommune	13	30 541 925
Kristiansand kommune	11	26 565 000
Stavanger kommune	11	17 509 500
Malvik kommune	11	5 435 375
Vestland fylkeskommune	9	42 183 500
Nordre Follo kommune	8	11 752 000
Lørenskog kommune	8	7 402 000
Tønsberg kommune	7	18 953 500
Innlandet fylkeskommune	7	10 895 000
Tromsø kommune	7	5 199 000
Arendal kommune	7	4 730 000
Asker kommune	6	15 137 050
Indre Østfold kommune	6	11 414 000
Melhus kommune	6	6 973 000
Porsgrunn kommune	6	6 360 000

Tilskudd til naturmangfold

Kommuner kunne tidligere i år søke Miljødirektoratet om tilskudd til ivaretagelse av naturmangfold i arealplanleggingen.

I løpet av første halvår vil det i tillegg åpnes en ny ordning der kommuner kan søke om tilskudd til å gjennomføre tiltak for å ivareta naturmangfold. Det vil komme mer informasjon om denne fra Miljødirektoratet senere.