Dyrtid gir viktig læring

Det viser en undersøkelse blant 15-, 16-, og 17 år gamle skoleelever i Nordland, Troms og Finnmark gjennomført i november og desember, gjennomført av Kunnskapsbanken. Jeg som forbrukerøkonom har personlig fått undervise over 800 av de 3300 elevene vi møtte i november og desember. I motsetning til tidligere, svarer nemlig de unge at de har bedre kontroll over hvor mye penger de har på konto, en større forståelse for sparing, og mer kunnskap om kredittkort og forbruksgjeld.

Det siste er spesielt gledelig.

Politidirektoratet melder nemlig om en kraftig økning av tvangsinndriving av gjeld hos de aller yngste voksne. Denne gjelden dreier seg urovekkende ofte om nettopp kredittkort og forbruksgjeld.

Lærer gjennom lommepenger

Mange av dagens yngste voksne har vokst opp i et miljø preget av god råd i familien. Det har igjen ført til mindre prat om privatøkonomi rundt middagsbordet, med manglende kunnskap om nettopp privatøkonomi som resultat. Voksne i Norge har de siste årene hatt blant verdens høyeste forbruk, og med slike rollemodeller er det kanskje ikke så rart de yngste mangler konsekvenstenking rundt egen pengebruk.

Et enkelt eksempel er lommepenger. Å få en fast sum i lommepenger er en av de viktigste måtene barn og ungdom lærer seg å budsjettere penger. De siste årene har de fleste fått «penger etter behov» i stedet for en fast sum. De ungdommene som ikke fikk faste beløp til å dekke egne utgifter som kantinemat, kosmetikk og spill, går glipp av nyttig læring rundt det å budsjettere, velge og prioritere.

Når foreldrene i dyrtiden har fått mindre penger å rutte med selv, har også flere fått en fast sum lommepenger i stedet. Det ser man raskt effekt av, og de unges kunnskap rundt eget forbruk øker som følge av dette. Det er nemlig på ingen måte utenkelig at de som har kommet lettest til penger når de trengte det i barndommen, lettest tyr til kredittkort og forbruksgjeld når de skal styre økonomien selv. Og som vi vet, en for høy forbruksgjeld kan være ødeleggende for unges økonomi langt inn i 20-årene.

Hva skjer med pengene som vokser på trær?

Samtidig har økonomi blitt et viktigere tema i skolen, og privatøkonomi er for alvor tatt inn i timeplanen. Opplæring på skolebenken kombinert med strammere økonomi på hjemmebane kan se ut til å være akkurat den medisinen de yngste trenger, for å starte sitt eget privatøkonomiske voksenliv på en bedre grunnmur. Å ikke ha nok penger til strøm eller mat er selvsagt ikke verken bra eller ønskelig for noen, og det er heller ikke det vi mener. Men der foreldregenerasjonen hadde sin voksenopplæring for privatøkonomi ved tusenårsskiftet, ser vi at det er en fordel for dagens yngste å faktisk kjenne på at de pengene som vokser på trær (også kjent som kredittkort), må betales tilbake.

Det å oppleve mindre penger mellom hendene, kan dermed være den aller viktigste lærepengen for egen økonomi i mange år framover.

Linda Tofteng Eliassen
Forbrukerøkonom, SpareBank 1 Nord-Norge

Hele spørreundersøkelsen kan leses på kbnn.no.