Tar vare på Norges eldste byggverk

– Norge er det landet i Europa som har flest bevarte trehus fra middelalderen. Norge har et stort ansvar for å holde dem i god stand. Tilskuddene som nå deles ut, bidrar til at også kommende generasjoner kan oppleve disse viktige sporene av norsk historie. Tildelingen dekker hele 90 prosent av vedlikeholdsbehovet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

Et våtere og varmere klima skaper problemer for gamle trehus gjennom både ekstremvær og økt fukt og råte. Det er derfor viktig å sørge for tette tak og reparasjoner med tradisjonelle materialer og godt håndverk.  

Norge har litt over 250 tømmerhus fra middelalderen, og i europeisk sammenheng er det helt spesielt at vi har så mange bevarte bygg fra før 1500-tallet.  Seks fylker har søkt om midler: Oslo, Agder, Buskerud, Innlandet, Møre og Romsdal, Telemark og Vestfold. Dette er de som har flest middelalderhus. 

For middelalderbygningene  har fylkeskommunene fått søknader om 6,7 millioner, mens rammen for tilskudd er på 6 millioner. Fylkeskommunene søker både om istandsetting, forprosjekter og prøvetaking av tømmer for datering av bygninger, såkalt dendrokronologisk datering.

– Vi mener det er spennende at flere fylker, som Møre og Romsdal, Telemark og Innlandet, har søkt om midler til datering av bygninger, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Tømmeret kan gi oss viktige opplysninger om både vår felles historie og om enkeltbygninger, og derfor støtter vi dette med tilskuddsmidler.  

I samarbeid med flere fylker laget Riksantikvaren en egen veileder for datering av tømmer høsten 2023. 

Ruiner er rester av praktbygg   

Ruiner er ofte rester etter middelalderens praktanlegg: Klostre, borger og kirker, og tilskuddene går til å konservere og bevare ruinene mot slitasje, vær og vind og å sikre nødvendig kunnskap for å bevare ruinen for ettertiden.  

 Fylkeskommunene fikk inn søknader på nesten 25 millioner. Rammen for tilskudd i 2024 er på 12 millioner, samt tre millioner i tilsagn for 2025 for flerårige prosjekter. I tildelingen prioriterer Riksantikvaren å gi tilskudd slik at ruinkonserveringsprosjekter kan bli fullført.   

 – Alle ruintiltak er i praksis klimarelatert, fordi både konservering, tilrettelegging og kartlegging av ruiner under bakken handler om å enten begrense klimabelastningen eller å forebygge for fremtiden, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Dette er spesielt viktig nå med økende klimautfordringer som truer både ruiner som er synlige over bakken og ruiner under bakken.   

 I årene som kommer ser Riksantikvaren at det er store behov flere steder.  

 Byantikvaren i Oslo og Rogaland fylkeskommune har lagt inn de mest omfattende søknadene. Oslo står ved starten av et større istandsettingsarbeid på klosterruinene på Hovedøya. Arbeidet ble igangsatt i 2023 og er forventet å vare i mange år. I Rogaland er konserveringen av kongsgårdruinen på Avaldsnes inne i sluttfasen, og nå forbereder fylkeskommunen med flere tiltak for formidling og tilrettelegging av anlegget. Dette er viktig, både for å beskytte ruinen og for å sikre publikum.

Tildeling til middelalderbygg 

Organisasjon	Søknader	Søknadssum inn til fylkeskommunene	Tilskudd
Agder	3	1 350 000	1 300 000
Akershus			0
Buskerud	5	1 442 098	1 350 000
Finnmark			0
Innlandet	3	972 000	900 000
Møre og Romsdal	0	–	25 000
Nordland			0
Oslo			0
Rogaland			0
Sametinget			0
Telemark	2	293 750	470 000
Troms			0
Trøndelag			0
Vestfold			0
Vestland	1	2 700 000	1 955 000
Østfold			0
Samlet	14	kr 6 757 848	kr 6 000 000

Tildeling til ruiner 

Organisasjon	Søknader	Søknadssum	Tilskudd 2024, tilsagn 2025
Agder	0	–	0
Akershus	1	50 000	50 000
Buskerud			0
Finnmark			0
Innlandet	2	2 960 000	2 000 000
Møre og Romsdal	2	297 000	290 000
Nordland			0
Oslo	1	5 912 500	3 400 000
Rogaland	1	5 912 375	2 700 000
Sametinget			0
Telemark	1	2 762 500	1 830 000
Troms			0
Trøndelag	4	1 995 600	1 230 000
Vestfold			0
Vestland	3	4 880 000	3 300 000
Østfold	1	200 000	200 000
Samlet	16	kr 24 969 975	kr 15 000 000