Legemiddelmangel er fortsatt et problem for mange pasienter

Slik oppsummerer Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen funnene i kartleggingsstudien, som ble gjennomført i et utvalg apotek vinteren 2022.

Apotekene ekspederer over 57 millioner legemiddelresepter i løpet av året. I nær 97 prosent av ekspederingene får pasientene med seg legemiddelene de har resept på.

– Det er en veldig høy leveringsgrad, og viser at de aller færreste pasientene trenger å bekymre seg for legemiddelmangel, sier Tysnes.

Studien, som er gjort i 36 apotek over en fireukers periode vinteren 2022, viser at leveringssituasjonen er ganske lik som da Apotekforeningen gjorde en tilsvarende studie i 2019. Det er andre legemidler som manglet sist vinter, sammenlignet med 2019, men omfanget er i samme størrelsesorden.

3,3 prosentene av pasientene fikk ikke med seg nøyaktig det legemiddelet som var foreskrevet på resepten. I omtrent halvparten av disse tilfellene kunne apoteket bestille legemiddelet for henting neste dag.

1,6 prosent av pasientene merker legemiddelmangelen

– Det er naturlig at apotekene ikke har alle legemiddelpakninger som finnes på sitt lokale lager. Mange legemidler brukes av så få pasienter at det ikke er grunnlag for at de finnes i hyllene i alle apotek. Apotekene er forpliktet til å skaffe alle tilgjengelige legemidler innen 24 timer, og for 1,7 prosent av pasientene løser altså dette problemet, forklarer Tysnes.

Av de resterende 1,6 prosentene, som tilsvarer rundt 1 million pasienter, ble en fjerdedel hjulpet til å finne et apotek i nærheten som hadde legemiddelet på lager. En tredjedel fikk umiddelbart utlevert et godt alternativ til det som sto på resepten, f.eks. i andre pakningsstørrelser eller med utenlandske pakninger.

Kun syv promille, men 400 000 tilfeller

Da gjenstår syv promille av alle reseptekspederingene. Av disse er det uklart hva som ble utfallet i halvparten av tilfellene, mens den andre halvparten åpenbart ikke fikk løst mangelsituasjonen.

– Et sted mellom 0,3 og 0,7 prosent av reseptkundene endte altså opp tomhendt, fordi produsenten ikke kunne levere legemiddelet deres i Norge. Det er små prosenter, men utgjør mellom 170 000 og 400 000 reseptekspedisjoner i løpet av et år. Det er bekymringsfullt, og viser at legemiddelmangel fortsatt er et problem i Norge, som i resten av Europa, konkluderer Tysnes.

Legemiddelmangel skyldes som hovedregel at produsentene av ulike årsaker ikke klarer å dekke etterspørselen. I en del tilfeller klarer legemiddelgrossistene å få tak i legemidlene fra andre land, i utenlandske pakninger. Andre ganger finnes det gode alternativer som apoteket kan bytte til uten å kontakte legen.

I de tilfellene det ikke finnes alternativer, kontakter enten farmasøyten eller pasienten legen for å få en vurdering av om det finnes andre tilgjengelige legemidler som kan brukes.

Savner tiltak fra myndighetene

Å løse og håndtere legemiddelmangel er veldig ressurskrevende for både pasient, apotek, grossist, og lege. Apotekene har etablert en nasjonal bransjestandard om legemiddelmangel for å ha felles rutiner for å håndtere situasjonen i alle landets apotek.

– Vi har over flere år pekt på en rekke tiltak som kan avhjelpe legemiddelmangelen, men opplever at det fremdeles er stort rom for forbedringer. Produsentene må fortsatt bli bedre til å varsle Legemiddelverket når man forventer en mangelsituasjon, slik at myndighetene raskere enn i dag kan ta grep, avslutter Tysnes.