Rehabilitering: Nesten ingenting har blitt bedre siden 2012

─ Det er over ti år siden sist Riksrevisjonen undersøkte rehabiliteringstilbudet. Den gang avdekket vi betydelige mangler, men nesten ingenting har blitt bedre siden 2012, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Rehabilitering er ett av helsevesenets svakeste områder. Det har vært kjent i mange år, men helsemyndighetene har ikke gjort nok. Helse- og omsorgsdepartementet tar ikke et helhetlig ansvar. En satsing ble satt i gang i 2017, men den har ikke gitt resultater.

Flaks og tilfeldigheter avgjør

I en spørreundersøkelse utført av Riksrevisjonen svarer over 60 prosent av kommunene at det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester. Det er store nasjonale forskjeller både mellom kommuner og i spesialisthelsetjenesten.

─ Vi har alle krav på likeverdig helsehjelp uavhengig av hvor vi bor, men flaks og tilfeldigheter avgjør om og hvilken rehabilitering du får. Slik skal det ikke være, understreker Schjøtt-Pedersen.

Alle kommuner skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og psykolog tilgjengelig for de som trenger rehabilitering. Kompetansen er lovpålagt, men mer enn 85 prosent av kommunene mangler en eller flere av disse i arbeidet med rehabilitering. Ingen kommuner tilbyr alt en rehabiliteringspasient kan komme til å trenge fra kommunen, heller ikke de største kommunene.

Også i spesialisthelsetjenesten er det tilfeldig hvem som får rehabilitering, og det er stor variasjon i hvor mange som faktisk får hjelp. Helse Midt-Norge leverer mest rehabilitering, Helse Vest minst. Flere sykehus mangler dessuten viktige rehabiliteringstjenester.

Får store konsekvenser for pasientens livskvalitet

Blir du utsatt for en ulykke, får slag eller lider av en kronisk sykdom, er sannsynligheten stor for at du trenger rehabilitering. Rehabiliteringen skal være behovsbasert, men mange får altså ikke hjelpen de trenger. Det får store konsekvenser for helse, arbeidsevne, familieliv og fritid.

─ Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får det de har behov for, sier Schjøtt-Pedersen.

Ett eksempel er slagpasienter. Rundt en tredjedel av pasientene får depresjoner etter slaget og flere sliter med selvmordstanker. Pasientene vi har intervjuet, sier likevel at de ikke får psykologhjelp. Kun 18 prosent av landets kommuner har tilbud om psykolog til pasienter i rehabilitering.

En forutsetning for et bærekraftig helsevesen

Ni av ti kommuner opplever økt belastning på andre kommunale tjenester, som sykehjem, på grunn av mangler i rehabiliteringstilbudet. Ingen vet hva dette egentlig koster samfunnet, men vi vet at det er lite effektivt.

─ Rehabilitering er viktig for hver enkelt pasient, men det er også god samfunnsøkonomi. Behovet for helsetjenester reduseres og arbeidsevnen øker. Det er en mulighet det offentlige må utnytte bedre når vi vet hvilke utfordringer helsevesenet har foran seg, avslutter Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsen ble levert til Stortinget 15. februar.