- Fluor gir ekstra god glid under skia, men stoffa blir brotne svært sakte ned i miljøet og kan forårsake helseskadar, seier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Fluoren kjem som ei følgje av at det er tilsett perfluorerte stoff (PFAS-er) i skismørjinga. Undersøkingar viser at vi kan oppnå inntil fire prosent betre glid med fluorsmørjing samanlikna med alternativa. Men slike marginar har mest å seie for toppidrettsutøvarar, og sjølv dei går no med fluorfrie alternativ.

Glir rett inn i eit problem

Hovudproblemet med fluorstoffa er at dei blir svært brotne sakte ned i  miljøet og vil vere der i titals år eller lenger. I miljøet kan dei ende i drikkevatn for menneske og dyr eller blir tekne opp i plantar som igjen blir etne. Stoffa kan forårsake leverskadar og fosterskadar, i tillegg til å påverke immunforsvaret og kolesterolnivå. Det er òg mistanke om at stoffa kan vere kreftframkallande.

Vel fluorfritt

Miljødirektoratet tilrår å unngå all bruk av skismørjing med fluor og at fluorsmørjing blir levert som farleg avfall på avfallsmottak.

- Du kan framleis ha god glid under skia og godt samvit i løypa! Noko av det viktigaste du kan sjå etter er merking som seier at smørjinga er utan fluor, seier miljødirektør Ellen Hambro.

Skisporten legg om

Allereie i 2019 prøvde det internasjonale skiforbundet å innføre eit forbod mot fluorsmørjing i arrangementa sine. Forbodet har likevel late vente på seg på grunn av problem med utviklinga av ein metode som kan måle eventuell fluor under skia før start. No er problema løyste, og forbodet gjeld frå inneverande sesong.

Noreg var endå tidlegare ute då Noregs skiforbund innførte praksis om fluorfri smørjing for born og juniorar opptil 16 år allereie i 2018.

Noreg vil forby fluorstoff

Dagens reglar hindrar ikkje sal av skismørjing med fluor i butikkane. Eit forslag om eit generelt forbod mot fluorstoff (PFAS), mellom anna i skismørjing, er for tida under behandling i EU. Dette forslaget har vorte fremja gjennom EUs kjemikalieregelverk Reach, med Noreg, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland i førarsetet. Noreg var òg det fyrste landet i verda som forbaud det perfluorerte stoffet PFOA.

Forslaget om forbod mot fluorstoff er forventa å vere ferdig behandla i det Europeiske kjemikaliebyrået Echa i løpet av 2026, og det vil deretter sendast til Europakommisjonen for endeleg vedtak.

I tillegg til skismørjing, vil forbodet omfatte mellom anna bruk av PFAS i tekstil, matemballasje, kosmetikk og ulike industrielle bruksområde. Forslaget er breitt og omfattande, og dette er for å verne helse og miljø. Det vil likevel vere unntak for visse spesifikke bruksområde der alternativ ikkje finst.