Norsk-Tysk Handelskammer

Tysk kraftverkstrategi: positivt signal for forsyningssikkerheten i næringslivet

Del

Den tyske regjeringen har lagt fram planer for en kraftverkstrategi som innebærer en anbudsrunde for gasskraftverk med en samlet kapasitet på opptil ti gigawatt i nær fremtid. Målet er å utjevne variasjonene i den stadig økende andelen av vind- og solkraft i energiforsyningen. Slik skal det tyske elektrisitetssystemet avkarboniseres og samtidig opprettholde forsyningssikkerhet på lang sikt.

Tysklands nærings- og klimaminister Robert Habeck, forbundskansler Olav Scholz og finansminister Christian Linder ble enige om den nye kraftverkstrategien.
Tysklands nærings- og klimaminister Robert Habeck, forbundskansler Olav Scholz og finansminister Christian Linder ble enige om den nye kraftverkstrategien. Bundesregierung / Kugler

Ifølge en pressemelding fra Det tyske nærings- og klimadepartementet (BMWK), har den tyske forbundskansleren, finansministeren og nærings- og klimaministeren blitt enige om å anbudsutsette ny kraftverkskapasitet på opptil 4 ganger 2,5 GW som en del av kraftverkstrategien. Dette skal skje i form av gasskraftverk som kan omstilles til hydrogendrift («H2-ready»). Driften skal legges om til hydrogen en gang mellom 2035 og 2040, det konkrete tidspunktet skal være klart i 2032. Kraftverkene skal ligge på systemrelevante steder som er gunstig plassert i strømnettet der det generelle forbruket er høyt. Finansieringen er skal skje via det såkalte klima- og transformasjonsfondet.

I tillegg til hydrogendrift kan også en kombinasjon med CO2-lagring være aktuell. I pressemeldingen heter det at «potensiell CO₂-fangst og -lagring for kraftverk med gassformige energikilder skal utredes innenfor rammen av karbonhåndteringsstrategien.»

«Vi er veldig glade for at regjeringen nå går videre med kraftverksstrategien. Det er et positivt signal for bedriftenes forsyningssikkerhet og en investering i Tyskland som næringslivsarena,» sier Michael Kern, administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer, om planene.

I følge BMWK er målet med kraftverkstrategien å skape rammer for investeringer i moderne, fleksible og klimavennlige kraftverk som skal kunne drives med hydrogen i fremtiden. Det sikrer at strømforsyningen også vil være klimavennlig i tider med lite sol og vind. Strategien er særlig viktig for utfasingen av kullkraft innen 2030. Nye kraftverk med tilstrekkelig kapasitet er en forutsetning for at de gamle kullkraftverkene skal kunne tas ut av drift uten å sette Tysklands forsyningssikkerhet i fare.

I Tyskland er det blandede reaksjoner: Først og fremst er det lettelse over at det er oppnådd en enighet, men representanter fra enkelte fagorganisasjoner ønsker ytterligere tiltak. I en pressemelding fra forbundet for tysk energi- og vannkraftnæring (BDEW) uttaler direktør Kerstin Andreae følgende: «Dette er et viktig skritt på veien til å oppnå klimanøytralitet, samtidig som forsynings- og systemsikkerheten opprettholdes. (...) Den politiske enigheten må nå munne ut i et konkret lovforslag innen kort tid, slik at den første anbudskonkurransen kan utlyses allerede i år.» Også tysk gass- og vannfaglig forening (DVGW) uttaler at kunngjøringen må følges opp av handling, særlig med henblikk på produksjon av hydrogen.

Ifølge flere tyske medier anslår de ansvarlige departementene at kostnadene for å sikre strømmarkedet vil beløpe seg til mellom 15 og 20 milliarder euro i perioden med kapasitetsmarked. Pengene skal komme fra klima- og transformasjonsfondet.

Kraftverkstrategien skal nå diskuteres med EU-kommisjonen. Det er ennå usikkert om konkurransemyndighetene i Brussel vil godkjenne den. 

Kontakter

Bilder

Tysklands nærings- og klimaminister Robert Habeck, forbundskansler Olav Scholz og finansminister Christian Linder ble enige om den nye kraftverkstrategien.
Tysklands nærings- og klimaminister Robert Habeck, forbundskansler Olav Scholz og finansminister Christian Linder ble enige om den nye kraftverkstrategien.
Last ned bilde

Norsk-Tysk Handelskammer

Siden 1986 har Norsk-Tysk Handelskammer jobbet for økt handel, næringssamarbeid og erfaringsutveksling mellom Norge og Tyskland. Norske og tyske bedrifter kompletterer hverandre på mange områder. Vår visjon er å være en naturlig partner for eksportorienterte bedrifter og sørge for at kundene og medlemmene våre drar nytte av samarbeidspotensialet landene imellom.

Som eksperter er vi det første kontaktpunktet og rådgiver for aktører innen norsk-tyske næringslivsforbindelser uavhengig av bedriftsstørrelse og bransje. Gjennom vår bilaterale plattform åpner vi dører, bygger broer og bidrar til verdiskapning for våre medlemsbedrifter og kunder.

Som nøytral partner for norske og tyske bedrifter representerer og fremmer vi vårt nettverks interesser og mål i skjæringspunktet mellom næringsliv og politikk. Handelskammeret har over 800 norske og tyske medlemsbedrifter og er en del av et verdensomspennende nettverk av tyske utenlandshandelskamre (AHKs), lokalisert på 140 steder i 92 land.

Følg pressemeldinger fra Norsk-Tysk Handelskammer

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk-Tysk Handelskammer på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk-Tysk Handelskammer

Havnestrategi for eksportlandet Tyskland22.3.2024 13:31:11 CET | Pressemelding

Onsdag 20. mars publiserte den tyske regjeringen Den nasjonale havnestrategien for sjø- og innlandshavner, med mer enn 130 tiltak for å forberede tyske havner for fremtiden. Målet til tiltakene er å øke havnenes konkurransedyktighet, gjøre havnene utslippsnøytrale innen 2045, utbygge til Energy Hubs, og å digitalisere havnene. Klassifiseringen av havner som kritisk infrastruktur gir strengere krav ved utenlandske investeringer.

Strømprispakke: Den tyske regjeringen avlaster kraftintensive foretak13.11.2023 09:28:30 CET | Pressemelding

I forrige uke ble den tyske regjeringen enige om ytterligere lettelser for selskaper i Tyskland de neste fem årene. Særlig bedrifter med spesielt kraftkrevende produksjon vil dra nytte av strømprispakken, og produksjonsindustrien avlastes. En senkning av elavgiften skal i første omgang lovreguleres for årene 2024 og 2025. Det er enighet om at reduksjonen skal gjelde frem til 2028, forutsatt at det foreligger finansiering i statsbudsjettet. Regjeringen ber nå parlamentet sørge for at tiltakene vedtas så raskt som mulig.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye