– Ungdommene vi har intervjuet, opplever at det er vanskelig å beskytte seg mot voldelig innhold på nett. De opplever å bli eksponert for vold uten at de aktivt søker etter det selv. Dette er alvorlig, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet. 

For første gang har Medietilsynet spurt ungdom om hva de selv opplever som skadelig innhold i sosiale medier, og helst ville vært foruten. Undersøkelsen er gjort i forbindelse med den europeiske markeringen av “Safer Internet Day”, som i år foregår 6. februar. Rapporten «Robust, resignert og nummen» baserer seg på kvalitative intervjuer med 11 ungdommer i alderen 13-15 år og deres foreldre. 

Ekte vold skremmer

Ungdommene i undersøkelsen forteller at de reagerer mest på videoer av vold utøvd av ungdom mot ungdom. Nesten alle i fokusgruppen sier at de har sett slike videoer. Flere sier de tror at ydmykelsen i at det blir filmet og delt igjen og igjen er like ille som selve voldshandlingene. Nesten alle ungdommene forteller at de har sett innhold de skulle ønske at de ikke hadde sett. 

Foreldrene som er intervjuet, nevner ikke voldsvideoer som noe de kjenner til eller bekymrer seg for. Flere svarer likevel at de kjenner til at barna har sett video av drap og selvmord. 

Såkalte «exposed»-kontoer på sosiale medier, der barn og unge utsettes for hets og ryktespredning, ble også trukket fram av de unge som skadelig innhold. De fleste ungdommene som ble intervjuet, hadde sett slike kontoer, der det blant annet deles bilder, videoer og sladder om enkeltpersoner.

Foreldre har andre bekymringer

Blant foreldrene som ble intervjuet, ble seksualiserte henvendelser fra fremmede voksne nevnt som en hovedbekymring knyttet til skadelig innhold på nett. Aggressiv markedsføring og utestengelse var andre ting foreldrene bekymret seg for. 

– Rapporten viser at det er et stort sprik mellom foreldrenes frykt for hva som er skadelig på nett og det ungdommene selv opplever som skadelig. 13-15-åringene opplever at de voksne ikke vet hvor mye voldelig innhold de ser for eksempel på Snapchat og TikTok, sier Velsand.

Ungdommene som er intervjuet forteller at de har stor forståelse for at foreldre bekymrer seg for hva slags innhold de møter i sosiale medier. Likevel forteller de at de snakker lite med voksne om det de ser.

Skadelig innhold på nett er tema når Medietilsynet 6. februar har et åpent, digitalt arrangement for foreldre og voksne som jobber med barn og unge. Her er hovedtema hvilket skadelig innhold ungdommene møter i sosiale medier, og hva som kan gjøres for å skape en tryggere digital hverdag. Ulike fageksperter, som politi og psykolog, deltar på arrangementet.

Les hele rapporten "Robust, resignert eller nummen?" her.

 

Kort om rapporten og funn i undersøkelsen: 

• Dette er en kvalitativ undersøkelse, den er ikke representativ. Den gir likevel et viktig innblikk i ungdommers og foreldres tanker rundt skadelig innhold på nett. 

• Til denne rapporten har det blitt gjennomført intervjuer med to fokusgrupper i Oslo. En gruppe med 11 ungdommer i alderen 13-15 år og en gruppe med foreldrene deres.  

• Familiene hadde ulike utdanningsløp og bruttoinntekter, og to foreldre hadde en annen landbakgrunn enn norsk. Ungdomsgruppen hadde seks jenter og fem gutter, foreldregruppen hadde åtte kvinner og to menn.  

• Ungdommene hadde stor forståelse for at voksne bekymrer seg. 

• Ungdommene mente de ser for mye vold, foreldrene visste i mindre grad om det. 

• Ungdommene anser voldelig innhold som mest skadelig. De aller fleste hadde sett innhold om selvmord, krig og slåsskamper. 

• Ungdommene sier selv at de ikke reagerer følelsesmessig på å se voldsinnhold, da de stadig blir eksponert for den type innhold. 

• «Exposed»-kontoer bekymrer ungdom. Utestengelse er et problem. 

• Foreldre trodde at ungdommene selv ville definere seksualiserte hendelser og porno som det mest skadelige. 

• Både ungdommene og foreldrene mener at porno er for lett tilgjengelig. 

• Ungdommene gjør «ingenting» når de ser uønsket innhold. De ønsker ikke å påføre foreldrene stress eller å få konsekvenser. 

• Ungdommene sier de ber om hjelp først ved trusler.