Hvem har skapt klimakrisen og hvem tar konsekvensene?
Det opptar forsker Nina Hoel som har skrevet om feminisme og den antropocene tidsalderen.
![Nina Hoel](/data/images/public/17847456/18045655/d82d35e3-7732-40b7-adc8-a14e8d1668e1-w_720.jpg)
Forfatter Simon Gramvik/Kilden kjønnsforskning.no
– De mobile toalettene i townshipene i utkanten av Cape Town kalles voldtektsfeller.
Nina Hoel, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved UiO, er på forsknings- og utdanningsopphold i Sør-Afrika.
En township er et underprivilegert og ofte segregert byområde, som ble opprettet under apartheidregimet for å huse ikke-hvite innbyggere. Altså «svarte», «fargede» og «indere», ifølge apartheids rasekategorisering.
Hoel har takket ja til intervju med Kildens uavhengige nyhetsmagasin, men advarer om strømbrudd. Sør-Afrika står nemlig midt i en energikrise, og strømnettet stenges flere ganger daglig. Plutselig ryker internettforbindelsen.
Dårlig nett forhindret henne dagen før i å delta digitalt på lanseringen av antologien Antropocen, hvor hun har bidratt. Kapittelet hennes «Feminisme i antropocen» gir en feministisk spinn på den menneskeskapte klimakrisen.
To spørsmål er sentrale: Hvem har skapt klimakrisen? Og: Hvem tar konsekvensene?
Begrepet antropocen – menneskets tidsalder – antyder at det er mennesket som er ansvarlig for endringer i klima. Hoel mener at generaliseringen mennesket blir for unyansert.
Vannkrise rammer ulikt
For å illustrere hvorfor, viser forskeren til de mobile toalettene i townshipene, og sine egne opplevelser med vannkrisen i Cape Town i 2018.
– Jeg var i foreldrepermisjon og vi reiste til Sør-Afrika for å introdusere barnet for den sørafrikanske delen av familien. På den tiden var det vannrasjonering, forteller Hoel.
I sentrum hadde kommunen rigget opp vannposter hvor folk kom og hentet vann med bøtter.
Naboene i bykjernen var hvite og relativt velstående. En arv fra kolonitiden og apartheid.
– Det var rart å se at naboene fylte svømmebassengene sine og vannet hagene, som om det ikke var noen vannkrise.
For dem handlet krisen om å redusere vannforbruket, forteller Hoel. Men utenfor bykjernen, hvor den fattige majoriteten lever, ga vannkrisen andre utslag:
– Politisk fører vannkrisen til at det ikke er råd til å forbedre sanitære forhold i townshippene. De som bor der bruker allerede minimalt med vann sammenlignet med de som bor i sentrum og har råd til renseanlegg, sier hun.
Særlig utrygt for kvinner
Brakkebyene utstyres derfor med mobile toaletter.
– Når man ikke har do hjemme, må man bruke disse. Og veien dit kan ofte være utrygg – spesielt for kvinner.
I kapittelet beskriver hun at i Khayelitsha, en av de største townshipene i Cape Town, var det i perioden 2003 til 2012 et gjennomsnitt på 635 rapporterte voldtekter årlig. Disse voldtektene skjedde ved de mobile toalettene, eller på veien dit.
Med andre ord: – Selv om klimakrisa er global, er den også lokal i det at den får lokale konsekvenser, sier Hoel.
– Hva har vannkrisen i Cape Town med antropocen å gjøre?
– Vannkrisa i Cape Town er kun én av mange uttrykk for klimakrisa som vi opplever, og mennesket utgjør en sterk endringsfaktor i denne sammenhengen, sier Hoel.
– Og hva er sammenhengen mellom antropocen og feminisme?
– Å kalle en epoke for antropocen kan skape en universell fortelling om mennesket som en enhetlig størrelse.
– Ideen om det universelle er noe feminister, skeive og postkoloniale tenkere er kritiske til. Det er fordi universalisme alltid usynliggjør og marginaliserer noen grupper mennesker, noe kolonitidens filosofiske- og vitenskapelige prosjekter er gode eksempler på.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Skeiv kjønnsforskning og kvinnehistorie på Oslo Pride20.6.2024 16:47:33 CEST | Pressemelding
Kilden kjønnsforskning.no setter skeive forskningsperspektiver på agendaen med to seminarer under Oslo Pride. 26. juni blir det først forskerstafett og debatt om skeiv kjønnsforskning, før et seminar om skeiv kvinnehistorie og den legendariske Aasta Hansteen på Pride House.
Ny podkast: Ammerevolusjonen – da puppen ble politisk7.6.2024 10:32:47 CEST | Pressemelding
I 1968 ble puppen politisk. Hvordan ble amming del av en feministisk bevegelse? Det er tema i en ny podkastepisode av Kjønnsavdelingen: Kvinner som forandret Norge.
Middelalderlov ga kvinner nye rettigheter6.6.2024 14:01:38 CEST | Pressemelding
Magnus Lagabøtes landslov ga kvinner både rettigheter og straff. Det var praktisk vanskelig å begrense alle muligheter for kvinner, mener historiker Randi Bjørshol Wærdahl.
– Aids-krisen har skapt en generasjonskløft blant skeive29.5.2024 09:49:38 CEST | Pressemelding
Litteraturen som ble skrevet om aids kan hjelpe dagens unge til å forstå omfanget av krisen, mener forsker og aktivist Monica Pearl.
For transpersoner kan åpenhet på jobb slå begge veier23.5.2024 10:16:40 CEST | Pressemelding
En ny rapport viser at transpersoner kan oppleve at taushet fra ledelsen gjør det vanskelig å komme ut. Samtidig kan åpenhet øke risikoen for trakassering og diskriminering.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom