Brexit doblet karbonfotavtrykket til Norges makrellfiskeflåte
2.2.2024 11:13:09 CET | Universitetet i Bergen (UiB) | Pressemelding
I en studie publisert i dag i Marine Policy avdekker postdoktor Kim Scherrer og hennes forskerteam ved Universitetet i Bergen (UiB) hvordan Storbritannias utmelding fra EU (Brexit) fører til økte utslipp av drivhusgasser fra det norske makrellfisket. Studien, som er gjort i samarbeid med Research Institutes of Sweden (RISE) og Fiskebåt, kaster lys over de uforutsette konsekvensene av politiske endringer på fiskeflåter og deres karbonavtrykk.

I Nord-Atlanteren tillater internasjonale avtaler ofte flåter å følge fisken over nasjonale grenser. Dette gjør det mulig for fiskere å fange fisken der det er mest effektivt. Men Brexit førte til at norsk makrellfiske plutselig ble utestengt fra britisk farvann. Ved å studere Brexit som et naturlig eksperiment, brukte forskerne åpne fiskeridata for å avdekke konsekvensene. Resultatene avslører en alarmerende endring i fiskeriets ytelse og karbonutslipp.
Da norske fartøyer ble utestengt fra britiske fiskeområder, ble de tvunget til å fiske i mindre effektive områder. Fangsten per fisketur ble nesten halvert. I tillegg førte dette både til en dobling i antall turer per fartøy, og dobling i drivstofforbruk per kilo makrell i garnet.
Brexit medførte behov for 23 millioner liter ekstra drivstoff hvert år – med en prislapp på omkring 200 millioner NOK, samt 72 000 tonn ekstra CO2 sluppet ut i luften hvert år. Endringene har tilintetgjort om lag 15 års fremgang i drivstoffeffektivitet fra Norges pelagiske fiskerier.
«Denne lille endringen i fiskerireguleringer forårsaket utilsiktet like mye utslipp som 750 000 passasjerflygninger tur-og-retur Oslo-Bergen årlig. Det er viktig at regjeringer som har signert Paris-avtalen unngår å kaste bort utslipp på denne måten», sier Scherrer og understreker nødvendigheten av å vurdere utslipp i fiskeriforvaltning.
Studien oppfordrer beslutningstakere og ledere til å inkludere avveininger innen drivstoffeffektivitet når det kommer til territoriell forvaltning av marine områder. Dette for å sikre en balanse mellom bevaringsinnsats, andre offshore-industrier og redusert karbonavtrykk.
Les mer og se video her:
https://www.uib.no/matnat/168300/brexit-doblet-karbonfotavtrykket-til-norges-makrellfiskeflåte
Kontaktperson:
Kim J. N. Scherrer
Postdoktor, Institutt for biovitenskap, UiB
Mobil: +47 471 32 962
Lenker
Følg pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Bergen (UiB) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)
Eksperter fra UiB: Krigen i Ukraina18.8.2026 14:40:22 CEST | Pressemelding
Universitetet i Bergen har en rekke eksperter som kan uttale seg om Russlands angrepskrig mot Ukraina.
Når viktig kunnskap om natur og klima ikke tas i bruk12.8.2026 08:00:00 CEST | Pressemelding
Kommunene trenger kunnskap om lokale natur- og klimaforhold for å kunne ta gode beslutninger om arealbruk og klimatilpasning. Likevel blir verdifull lokal kunnskap ofte ikke en del av beslutningsgrunnlaget. En ny studie viser at det ikke bare skyldes at institusjonene ikke etterspør slik kunnskap. Mange innbyggere undervurderer også verdien av det de selv vet og har erfart.
Frå breidyll til flaumfare: Bondhusbreen varslar eit klima i endring31.7.2026 11:35:45 CEST | Pressemelding
I sommar måtte politiet stenge eit område ved det populære turistmålet Bondhusvatnet på grunn av flumfare frå breen. Nettopp korleis klimaendringane påverkar natur og friluftsliv er temaet for Rosendalsveko 3. – 4. august.
Stor interesse for studiene ved UiB23.7.2026 11:00:00 CEST | Pressemelding
Universitetet i Bergen (UiB) opplever stor interesse for sine studietilbud. I årets opptak til grunnstudiene hadde universitetet 11 486 førstevalgsøkere. Samtidig står over 17 000 søkere på venteliste til ett eller flere studier etter hovedopptaket.
På sporet av Norges huleboere3.7.2026 09:00:00 CEST | Pressemelding
UiB-forskere har funnet en 4000 år gammel hodeskalle fra et lite barn i Vaksdal kommune på Vestlandet. – Dette er sjeldne spor etter den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge. Nå håper vi å finne ut hvordan de så ut og hvor de kom fra, sier prosjektleder Knut Andreas Bergsvik.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom