Fellesforbundet har vedtatt krav til lønnsoppgjøret

Årets lønnsoppgjør nærmer seg med stormskritt. Tirsdag 30. januar vedtok forbundsstyret i Fellesforbundet forbundets krav til oppgjøret.

– Tilbakemeldingene vi har fått er entydige. Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå, er økte lønninger det aller viktigste for folk, slår forbundsleder Jørn Eggum fast.

Kravet er økt kjøpekraft. Det innebærer at lønningene må øke mer enn prisveksten. Forbundet mener også at lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg.

Fellesforbundet vil fremme kravene som kronetillegg.

– Folk kjøper melk og brød for kroner og øre, ikke for prosenter. Vi mener det mest rettferdige er at folk får økt lønnen i kroner. Når vi også krever tillegg for lavtlønte, bidrar dette til å skape mindre forskjeller mellom folk, sier Eggum.

Etter- og videreutdanningsreform

Samfunnet er i utvikling og bedriftene gjennomgår store endringer, både med digitalisering, i møte med klimautfordringene og med sikte på nye produkter og markeder. Da er det avgjørende viktig at våre dyktige fagarbeidere får utviklet sin kompetanse. 

Fellesforbundets landsmøte vedtok forslag om en bred etter- og videreutdanningsreform. Forbundet følger opp dette  i tariffkravene i år. For å gjennomføre en slik reform er det avgjørende at ansatte sikres inntekt under etter- og videreutdanning.

– Reformen må tilpasses arbeidslivet og behovene til den enkelte ansatte. Dette er en reform som skal ta utgangspunkt i produksjon og service, og som legges til rette for disse arbeidsfolkene. Og de må sikres lønn når de styrker sin kompetanse til bedriftenes beste, sier Eggum.

Felles arbeidsspråk er svært viktig både for arbeidsmiljø og for HMS på arbeidsplassen. Fellesforbundet vil derfor også fremme krav om språkopplæring i arbeidstiden, betalt av arbeidsgiver. 

Seriøsitet og velferdspermisjoner

Reglene for innleie har blitt strammet inn for å sikre et mer seriøst arbeidsliv. Innleie av arbeidskraft er tillatt i flere bransjer, men kun etter avtale med tillitsvalgt. Dessverre er det skapt uklarhet om hvem som etter loven defineres som tillitsvalgt. 

– Nå jobber partene med å avklare dette spørsmålet. Vi vil vurdere å reise krav som klargjør rollen til tillitsvalgte etter hovedavtalen, sier forbundslederen.

Veien videre

Forbundsstyret anbefaler at tariffoppgjøret som normalt gjennomføres forbundsvist. Det innebærer at hvert enkelt forbund møter arbeidsgiverforeningene til forhandlinger på sine tariffavtaler. 

– Her har alle tariff-/bransjerådene hos oss vært entydige. Kravene vi fremmer hører hjemme i et forbundsvist oppgjør. Det er LOs representantskap som fatter endelig beslutning om oppgjørsform, men vår anbefaling er krystallklar, sier Eggum.