Mot vannstandsrekord i nord

Uværet bidro til det høyeste værbidraget siden Kartverket begynte å måle vannstanden i Hammerfest i 1957.

– I tillegg var det springflo. Heldigvis var den ikke veldig høy i går. Om to uker er springfloen rundt 30 centimeter høyere i Hammerfest, sier Oda Roaldsdotter Ravndal i oseanografiseksjonen i Kartverket.

På det høyeste steg vannstanden til 209 cm over middelvann – ikke langt unna rekorden på 212 cm som ble målt under stormen Berit 26. november i 2011.

– Dette tilsvarer 50 års gjentaksintervall i Hammerfest. Det vil si et ekstremt høyvann som i gjennomsnitt inntreffer én gang hvert 50. år, forteller Ravndal.

Vardø på andreplass

De andre permanente vannstandsmålerne i Troms og Finnmark viser at vannstanden ikke var så unormal.

Målestasjonen i Vardø havnet på omtrent 10 års gjentaksintervall, Honningsvåg mellom 5 og 10 års gjentaksintervall og Tromsø mellom 1 og 5 års gjentaksintervall på det høyeste.

Tallene i tabellen refererer til nullnivået/referansenivået middelvann:

Vannstands-måler	Høyeste vann- stand 29.1.24	Rekord	1 års gjentaks- intervall	5 års gjentaks- intervall	10 års gjentaks-intervall	20 års gjentaks-intervall	50 års gjentaks-intervall
Hammerfest	209 cm	212 cm	172 cm	188 cm	195 cm	201 cm	208 cm
Tromsø	182 cm	223 cm	174 cm	190 cm	197 cm	203 cm	211 cm
Honningsvåg	192 cm	216 cm	170 cm	187 cm	195 cm	201 cm	210 cm
Vardø	205 cm	241 cm	181 cm	190 cm	206 cm	213 cm	219 cm

Effekten av bølgene er ikke en del av vannstandsmålingene og kommer i tillegg.

Høye bølger i kombinasjon med svært høy og ekstrem høy vannstand kan gi skade på infrastruktur og bygninger i strandsonen.

Stormflo

Vannstanden påvirkes av tidevann og været, og da spesielt endringer i lufttrykk og vind. I tillegg kan variasjoner i vanntemperatur og saltinnhold spille inn.

Når det blåser kraftig mot land kan vi få en oppstuing av vann langs kysten og innover i fjordene. For norskekysten gjelder dette for det meste vind fra sør og vest.

Kraftig vind i Nordsjøen kan også skape lange bølger som vandrer langs kysten, slik at det blir ekstra høyt vann der det lokalt er omtrent vindstille.

Værbidraget kan gi over én meter høyere eller lavere vannstand enn det som står oppgitt i tidevannstabellen. Når påvirkningen fra vær og vind er ekstra stor, kalles det stormflo.

Hva er da springflo? Tidevannsforskjellene varierer i en månesyklus, og fra Vestlandet og nordover har vi størst forskjeller én til to dager etter ny- og fullmåne. Dette kalles springperioder.

Sjekk vannstanden der du er

Lurer du på hvor høy vannstanden er der du bor?

Søk på ditt sted eller posisjon på Se havnivå. Da får du informasjon om observert og varslet vannstand, tidspunkt for flo og fjære, landheving og framtidig havnivå. 

Smart å vite hvis du må forberede deg på styggevær, skal på fisketur, planlegger å bygge ei brygge og andre tiltak i strandsonen.

Vannstands- og tidevannsdata

Usikkerheten i varslet vannstand er 10–15 cm. Oversikt over alle gjeldende farevarsel for vannstand finner du på varsom.no.

Vannstandsdataene på Se havnivå er basert på observert vannstand fra Kartverkets målenett med permanente vannstandsmålere. For resten av kysten er vannstanden estimert. Hvor god den estimerte vannstanden er, avhenger av hvor langt unna stedet er en permanent måler og om det er trange sund eller andre fysiske forhold som påvirker vannstanden. Noen steder har vi ikke nok kunnskap til å gi estimert vannstand. 

Fakta

• Kartverket har nasjonalt ansvar for å måle havnivået. Dette omfatter vannstandsmåling og geodetiske målinger.
• Det nasjonale målenettet for vannstand består i dag av et tjuetalls permanente vannstandsmålere langs norskekysten og én vannstandsmåler på Svalbard.
• Kartverket jobber med å fortette det nasjonale målenettet for vannstand for å rigge Norge for framtiden. Vi ønsker å forsyne Norge med bedre vannstandsdata som vil kunne styrke beredskap og kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning for bl.a. kommuner.
• På Se havnivå finner du observert og varslet vannstand, tidevann, landheving og framtidig havnivå.