Barn leker stadig mindre i naturen
23.1.2024 11:06:54 CET | Norsk institutt for naturforskning - NINA | Pressemelding
Barnas bruk av naturen har langt på veg normalisert seg igjen etter koronapandemien, men den langsiktige trenden viser at barn tilbringer stadig mindre tid i naturen.

Koronapandemien hadde stor påvirkning på mange aspekter ved barn og unges hverdag – også bruken av natur. Mens voksne brukte naturen som grønne tilfluktsrom, viser en studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) et motsatt bilde for barn.
– Vi studerte effektene koronapandemien har hatt på barns bruk av natur, gjennom to nasjonale spørreundersøkelser med foreldre til barn og unge i alderen 6-19 år, forteller NINA-forsker Vegard Gundersen, som har ledet arbeidet.
Den første undersøkelsen ble gjennomført under pandemien, i januar 2021. Den andre i etterkant av pandemien, i mai 2023. I tillegg hadde de resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført av NINA i 2013 å sammenligne med. Denne handlet om barn i alderen 6-12 år.
– Undersøkelsen fra 2013 gjør det også mulig for oss å trekke opp et litt lenger tidsperspektiv, sier Gundersen.
Resultatene er nylig publisert i temaheftet «Bli med ut og lek».
Alarmerende utvikling
Andelen barn som ukentlig eller oftere gjør ulike utendørsaktiviteter i nærmiljøet har sunket fra 2013 til 2023. Alle de ulike aktivitetene som var med i undersøkelsen er i nedgang. Dette bekreftes av tidligere studier, som har vist en langsiktig negativ trend i barns utelek.
– Det er alarmerende at trenden går nedover, sier Gundersen.
Han peker på at naturen er en utmerket arena for god fysisk og mental helse, og for å utvikle ferdigheter og kreativitet. Det er imidlertid nærkontakt med naturen han trekker fram som en spesielt viktig verdi ved å tilbringe tid i naturen:
– Gjennom å være ute får barn kunnskap og ferdigheter og utvikler en relasjon til naturen. Med det følger respekt og et ønske om å ta vare på naturen senere i livet, sier han.
Fremdeles leker 3 av 4 barn utendørs ofte, og omtrent halvparten av barna er ukentlig ute på egenhånd. Så selv om pila peker feil vei, er utelek fortsatt en viktig aktivitet for norske barn.
Tidligere studier har vist at det særlig er den frie leken uten voksne til stede det har blitt mindre av. Samtidig viser studier at tilrettelagte områder i nærmiljøet blir mer brukt enn natur, og at barns kontakt med naturen i stadig større grad foregår i barnehage, skole, SFO og i ulike organiserte former.
Mer tid på skjerm og mindre i natur under koronapandemien
Studien viser at pandemien medførte store endringer i barn og unges bruk av fritiden sin. Barna brukte mer tid på skjerm og var mindre sammen med venner. Samtidig fikk de en roligere hverdag, og var mer sammen med familien.
– Nedstengingen hadde store konsekvenser for barnas fritid, spesielt fordi organiserte aktiviteter er en så stor del av hverdagen deres i dag, forteller Gundersen.
Sammenlignet med tiden før pandemien var det hele 35 % av barna og ungdommen som lekte mindre ute under ned¬stengningen. En tilsvarende trend var det for lek og opphold i naturområder, der 24 % gjorde dette mindre enn vanlig under nedstengningen.
Resultatene fra den siste spørreundersøkelsen viser at barn og unges bruk av naturen har normalisert seg noe, og mange har tatt opp aktivitetsnivået som var før pandemien.
– Likevel ser vi at den langsiktige negative trenden med mindre tid i naturen har forsterket seg ytterligere, sier Gundersen.
Hvorfor er barna mindre ute i naturen enn før?
Foreldrene opplever at det var større barrierer for barnas naturbruk i 2023 enn i 2013. Hindrene er først og fremst knyttet til tidsklemme på grunn av fritidsaktiviteter og skolearbeid. Mer inneaktiviteter og økt skjermbruk utgjør også viktige hindre for å være ute i nærmiljøet.
Dette opplever foreldre som hindre for barns naturbruk. Foto: Vegard Gundersen / NINA.
– Det er positivt at foreldrene fortsatt er sterkt motivert for barns utelek. Men dette hjelper lite når hverdagen er organisert på en måte som gjør at de ikke får det til. Det handler om hvordan vi lever våre liv i dagens samfunn, sier Gundersen.
Undersøkelsene i 2021 og 2023 er finansiert av Friluftsrådenes Landsforbund med støtte fra Miljødirektoratet, og utført av Kantar (tidligere TNS Gallup).
Les temaheftet: Bli med ut og lek
Kontakt: Vegard Gundersen
Nøkkelord
Kontakter
Vegard GundersenSeniorforskerNINA
Tel:+47 405 51 966vegard.gundersen@nina.noBilder


Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
90 familiegrupper av gaupe i Norge3.7.2026 10:38:47 CEST | Pressemelding
Det er estimert at det var omtrent 90 familiegrupper av gaupe i Norge i vinter, og det er uendret fra forrige vinter. Bestanden er beregnet til å bestå av cirka 530 gauper.
Stein og grus gir laks og ørret en ny sjanse2.7.2026 14:32:49 CEST | Pressemelding
Tømmerfløting satte dype spor i elva Oksdøla i Trøndelag, og ødela viktige leveområder for laks og sjøørret. I sommer restaureres elva med ny kunnskap og store mengder stein.
Rovdata har undersøkt 246 døde rovdyr2.7.2026 13:39:55 CEST | Pressemelding
I løpet av det siste året har Rovdata mottatt og undersøkt 246 døde store rovdyr. De fleste var unge dyr og ble felt under jakt. Eldste individ var en jerv på minst 15 år.
Naturen bruker lang tid på å hente seg inn etter flatehogst1.7.2026 10:07:15 CEST | Pressemelding
Mange arter i den boreale skogen kan bruke over hundre år på å komme tilbake etter flatehogst – og enkelte viser ingen tegn til gjenoppretting. Det viser en ny internasjonal studie.
De skal sjekke hva jerven spiser24.6.2026 08:01:00 CEST | Pressemelding
I sommer skal feltmannskaper følge tre jerver som er merket med GPS-halsbånd i Nord-Gudbrandsdalen. De skal kontrollere alle punkter der de mistenker at det ligger et byttedyr. Målet er å finne ut hvor mye sau jervene dreper.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom