Næringsministeren lanserer fempunktsplan for å skape større åpenhet om aksjeeiere

– Åpenhet om hvem som eier aksjer er med på å belyse maktstrukturer i samfunnet og opprettholde tilliten i samfunnet vårt. Jeg ønsker større åpenhet om aksjeeierskap, samtidig som vi skal ivareta viktige hensyn til kapitaltilgang, personvern og sikkerhet. Noen prosesser er nødvendig at tar noe tid, men jeg er utålmodig etter å skape endring og er allerede i gang med flere tiltak. Målet er at vi skal få til mer åpenhet på en måte som næringslivet opplever som positivt og lite byrdefullt, sier næringsministeren.

Gjennomfører strakstiltak

Næringsministeren la i dag frem en fempunktsplan for økt åpenhet om hvem som kontrollerer og eier aksjer i Norge:

1. Bedre konsernrapportering:

Alle de rundt 130 000 selskapene som inngår i konsern skal rapportere konserntilknytningen til Enhetsregisteret. Også informasjon om utenlandsk konserntilknytning skal registreres. Dette gir oversikt over eierskap til alle datterselskaper. Langt fra alle selskaper oppfyller denne rapporteringsplikten. Konsernoversiktene i Enhetsregisteret er offentlig tilgjengelig, og kan bestilles gratis på brreg.no.

– Vi vet at konsernoversiktene er mangelfulle. Jeg vil derfor med dette oppfordre alle selskaper til å ta en gjennomgang og sjekke at de er registrert, og gjerne før sommeren. Samtidig vurderer vi også endringer i regelverket for å gjøre det klarere hva som skal rapporteres.

2. Forskrift om bedre tilgang til aksjeeierboken og aksjeeierregisteret:

I dag er aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper lovpålagt å føre oversikter over sine aksjeeiere, enten i en aksjeeierbok, eller hos en verdipapirsentral. Enhver har lovbestemt rett til å få innsyn i disse.

Den som ber om innsyn, må dekke kostnadene ved innsynet. Innsyn i aksjeeierbøker kan i praksis være vanskelig tilgjengelig ved at man aktivt må be om det fra registerfører eller selskapet selv. Den faktiske åpenheten er derfor ikke like stor som den rettslige.

– Jeg jobber med forskriftsendringer for å bedre innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret til selskapene selv. Vi vurderer blant annet å innføre frister for å gi innsyn, sanksjoner for dem som ikke innfrir tidsfristene og om innsynet skal gis digitalt.

3. Forskrift om innsyn i forvalterregistrerte aksjer:

Noen utenlandske aksjeeiere fremkommer ikke i selskapets aksjeeierregister. Det er de som bruker en forvalter. 

– Jeg vil sørge for at innsynsretten i forvalterregistrerte aksjer kan tre i kraft, slik at det er mulig å finne ut hvem som er eieren.

Etter planen skal forskriftsendringene i tiltak 2 og 3 sendes på høring første kvartal i år.

4. Nedsetter en arbeidsgruppe:

Nærings- og fiskeridepartementet jobber også med et høringsnotat om mulige løsninger for større åpenhet om aksjeeiere.

– Arbeidet med en mulig løsning for å skape større åpenhet er komplekst, og jeg er opptatt av å få innspill og anbefalinger fra flere aktører. Jeg har satt ned en arbeidsgruppe som skal gi anbefalinger om hvilke utfordringer vi må ta hensyn til, hvilke muligheter som finnes, og hvordan rammene bør være. Slik kan vi legge til rette for større åpenhet, men uten at det går på bekostning av andre, viktige hensyn.

Næringsministeren vil holde innspillsmøter med berørte grupper i løpet av våren. Sammen vil innspillene og arbeidsgruppens anbefalinger være med på å danne et godt kunnskapsgrunnlag for departementets høringsnotat.

Arbeidsgruppen skal komme med sine råd i løpet av juni 2024. Næringsministeren tar sikte på å sende høringsnotat på offentlig høring i løpet av 2024.

5. Register over reelle rettighetshavere

Næringsministeren viste også til at finansministeren jobber med et register over reelle rettighetshavere. Registeret skal gi informasjon om de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning.. Finansministeren har sendt et forslag på høring som kan få registeret i gang så snart som mulig. Det har høringsfrist i dag, 19. januar.

Arbeidsgruppens medlemmer og bakgrunn

De fire fagpersonene som skal gi innspill ved sin deltakelse i arbeidsgruppen er:

• Malin Tønseth er advokat og partner i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS, og vil lede arbeidsgruppen. Tønseth har ekspertkompetanse på IKT-rett, personvern og informasjonssikkerhet, samt cyberrisk og hendelseshåndtering. Tønseth leder Advokatforeningens lovutvalg for IKT- og personvern og er medlem av Personvernnemnda. 
• Eiliv Frich Flydal, journalist og tidligere medlem av Pressens Offentlighetsutvalg, dekker temaer som politikk, offentlige utgifter og miljøspørsmål.
• Anders Andersen, instituttleder på Institutt for informatikk ved UiT Norges arktiske universitet. Han forsker på sikkerhet (lagring og deling av data), mobile tjenester, personalisering, komplekse distribuerte applikasjoner og trygg analyse av personvernsensitive data.
• Marianne Støkken Pilgaard, advokat i Advokatfirmaet Pricewaterhousecoopers AS. Pilgaard er direktør i PwC Gransking & Compliance hvor hun er ansvarlig for tjenesteområdet Compliance/Fraud Risk Management, herunder anti-korrupsjon. Pilgaard har også erfaring fra blant annet Økokrim og er medlem av IIAs nettverk for Misligheter, korrupsjon og samfunnsansvar og Juristenes Fagutvalget for God virksomhetsstyring.