Står samlet mot gruvedrift i dyphavet

– Det er forferdelig å se at den norske staten setter de fantastiske økosystemene i havet i fare. Området er et av de siste urørte stedene for arktisk marint liv. Vi vil gjøre det vi kan for å stoppe denne ødeleggende industrien før den starter, sier Amanda Louise Helle, Greenpeace-aktivist.

– Gruvedrift på havbunnen kan gjøre uopprettelige skader på livet i havet. Det er sjokkerende å se at Norge ignorerer advarsler fra sine egne vitenskapelige institusjoner, nasjonale og internasjonale forskere. Norge har gravlagt sin egen troverdighet som en ansvarlig havforvalter, sa Gytis Blaževičius, leder i Natur og Ungdom.

Norges planer for gruvedrift på havbunnen har vært gjenstand for kraftig internasjonal kritikk, og blant annet har EU-kommisjonen uttrykt bekymring. Mer enn 100 EU-parlamentarikere og politikere fra flere europeiske parlamenter sendte et åpent brev til Stortinget i november der de ba norske politikere om å stemme imot regjeringens åpningsforslag.

– Å gamble så hensynsløst og arrogant med naturen ved å overkjøre alt av fagkunnskapen og forhaste seg med åpningsprosessen uten å tette de store kunnskapshullene, kan få katastrofale konsekvenser, både for livet i havet og Norges omdømme. Dette er en beslutning som strider mot bærekraftig havforvaltning og de mange internasjonale avtalene Norge har forpliktet seg til, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Sivilsamfunnsbevegelsen Avaaz er en viktig del av den internasjonale motstanden mot gruvedrift på havbunnen. På kun seks uker samlet Avaaz inn over 500 000 underskrifter i et opprop som krever at Norge stanser planene for gruvedrift på havbunnen og heller jobber for et internasjonalt moratorium for en slik industri. Underskriftene ble overlevert til Marianne Sivertsen Næss (Ap) utenfor Stortinget i forbindelse med dagens avstemning.

– Denne kampen fortsetter: over en halv million mennesker fra hele verden vil ikke at stortingspolitikerne skal svikte barna og barnebarna våre ved å la maskiner ødelegge havbunnen i et av verdens mest sårbare og ukjente økosystemer. Motstanden mot gruvedrift på havbunnen vokser, og stortingspolitikere i Norge og resten av verden bør vite at verdens øyne følger med, sier Antonia Staats, kampanjesjef i Avaaz.

Regjeringen foreslår å åpne et område nesten like stort som Italia for gruvedrift på havbunnen. Området ligger i Arktis, mellom Svalbard, Grønland, Island og Jan Mayen. Det vil si at gruvedrift på havbunnen vil skje lenger nord og lengre fra land enn Norges kontroversielle olje- og gassvirksomhet. Etter forhandlinger på Stortinget går man nå videre med leteaktivitet, men sikrer at de første planene for utvinning og drift må godkjennes av Stortinget før utvinningen kan begynne.

– Vi har behandlet havet som en søppeldynge altfor lenge og tatt livet under vann for gitt. Det er skamfullt at Norge bringer enda en utvinningsindustri inn i et av de mest sårbare områdene på jorda. Det eneste lyspunktet akkurat nå er at utvinningen må godkjennes av Stortinget før raseringa potensielt kan begynne. Kampen for havet fortsetter, sier Elise Åsnes, leder i Spire.

Forslaget om gruvedrift på havbunnen har fått sterk kritikk fra vitenskapelige miljøer i Norge. Forskere mener at konsekvensutredningen ikke holder mål. I høringssvaret skrev Miljødirektoratet, statens eget forvaltningsorgan som har ansvaret for å forvalte norsk natur, at konsekvensutredningen hadde så store mangler at det ikke var juridisk grunnlag for åpning.

 – Dette er fullstendig anti-vitenskapelig og knusende for Norges omdømme som miljønasjon. Åpningsbeslutningen bryter med føre-var prinsippet og alle miljøfaglige råd. Mineralene vi trenger til grønn omstilling kan hentes langt raskere, billigere og mer bærekraftig gjennom økt sirkularitet og ansvarlig gruvedrift på land. Havbunnsmineraler er en avsporing og distraksjon som forsinker klimakampen, sier Hallstein Havåg, leder i Bellona.

– Dette er et stort steg i feil retning. Vi må verne om de sårbare økosystemene på havbunnen, ikke rasere dem i spekulativ mineraljakt. Dette kan bli begynnelsen på et svært mørkt kapittel i norsk forvaltningshistorie, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen.

– Noe vrenger seg i meg når jeg hører argumentet om at gruvedrift på havbunnen trengs for å løse klimakrisa. Det vi trenger for å komme ut av klimakrisa er å leve i tråd med menneskenes og naturens reelle behov, ikke stormannsgalskapen til noen få. Vi kan ikke løse en miljøkrise ved å skape en annen, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

– Disse dype havområdene er våre siste villmarker. Naturen her er saktelevende. Her finnes mange arter som til nå har vært helt isolert fra oss mennesker. Dette er sårbare økosystemer, som gruvedrift på havbunnen lett kan ødelegge, sier Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær i BirdLife Norge. 

– Norske politikere påstår alltid at forvaltningen av norsk natur skal være kunnskapsbasert og regjeringen sier at klima og natur skal være rammen for all politikk. Gjennom åpningen for gruvedrift på havbunnen gir man blaffen i et samlet kunnskapsmiljø, skyver klimaet foran seg og forverrer en allerede alvorlig naturkrise, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

– Her er det ingen grunn til å haste av gårde. Vi må ha et generasjonsperspektiv på det vi beslutter og gjør. Vi har en plikt til å tenke på de som kommer etter oss og hvordan deres verden vil se ut. Raner vi kloden for ressurser, og etterlater naturen i en sårbar tilstand, skaper vi dårligere livsbetingelser både for kloden, barna og barnebarna våre. La oss vise oss som gode voksne og rollemodeller som tar kloke beslutninger, sier Andrew P. Kroglund, generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon.

– Det kler ikke havnasjonen Norge å være et foregangsland i å rasere sårbar natur på havbunnen. Å risikere økosystemene i dyphavet med klimakrisa som argumentasjon er i beste fall kortsiktig, i verste fall katastrofalt. En samlet miljøbevegelse står bak kravet om å stanse åpningen for gruvedrift på havbunnen. Nå må politikerne lytte, sa generalsekretær i Forum for utvikling og miljø Kathrine Sund-Henriksen.

Følgende organisasjoner stod bak markeringen utenfor Stortinget: Avaaz, Besteforeldrenes Klimaaksjon, BirdLife Norge, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Greenpeace Norge, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Sabima, Spire, Sustainable Ocean Alliance, WWF Verdens naturfond

Kontakt:

Elena Solberg, presseansvarlig i WWF Verdens naturfond
e-post: elena.solberg@wwf.no
mobil: +47 48 20 41 30 

Juni Haugan Holden, kommunikasjonsrådgiver i Greenpeace Norway
e-post: juni.haugan.holden@greenpeace.org 
mobil: +47 974 84 814

Bilder fra markeringen kan etter hvert lastes ned her.