Oppdrett for å redde havbunnen
Oppdrett av kråkeboller kan redde tareskogen, samtidig som det kan skape produkter
av høy verdi i Norge.
![Tor Hatten Evensen og Philip James forsker på potensialet for kråkeboller i regenerativt havbruk. Her er de i fjæra på Kraknes utenfor Tromsø.](/data/images/public/9232871/18037796/c2e4a9c5-5371-42fc-98cb-a695c67a93c1-w_720.jpg)
Kråkeboller på havbunnen spiser svært mye tare, og gjør stor skade på tareskogen langs norskekysten.
– Kråkeboller har i lang tid beitet ned tareskogen langs norskekysten. Når de først har etablert seg kan de bli værende i flere tiår, sier Philip James, seniorforsker i Nofima.
Men det finnes håp for havbunnen – tareskogen vokser tilbake dersom kråkebollene fjernes, samtidig som kråkebollene kan skape en ny næring i Norge.
Regenerativt havbruk
Å regenerere betyr å gjendanne noe som er skadet. Å bruke kråkeboller som hentes opp fra ødelagt tareskog i oppdrett kan betraktes som regenerativt havbruk, siden tareskogen vokser tilbake når kråkebollene fjernes. Etter at kråkebollene har blitt hentet opp fra havbunnen blir de fôret opp for å forbedre størrelsen og kvaliteten på rognen, i landbaserte anlegg. Dette er noe Nofima har arbeidet med i over tjue år.
– Etter bare noen uker med fôring øker størrelsen og kvaliteten på kråkebollenes rogn, og dermed også markedsverdien på produktet, sier James.
Kråkebollerogn er svært ettertraktet i mange land. Det fører til en svært høy kilopris på kråkebollerogn. Oppdrett av kråkeboller i Norge kan derfor bidra til høy verdiskapning. I tillegg mener mange at Norge trenger diversifisering av havbruk, både for å ha flere ben å stå på enn lakseoppdrett og for å møte klimaendringene gjennom lavtrofisk havbruk.
Stor satsing fra EU på lavtrofiske arter
James har siden 2019 ledet det EU-finansierte prosjektet AquaVitae. Dette er et stort prosjekt om oppdrett av lavtrofiske arter. Lavtrofiske arter er grupper med planter eller dyr som tilhører de lavere nivåene i næringskjeden, som blant annet makroalger, østers, sjøpølser og kråkeboller.
– Det har vært svært givende å lede et så stort prosjekt med samarbeidspartnere fra ulike disipliner og ulike land. Prosjektet har bidratt mye i utviklingen av lavtrofisk akvakultur i Atlanterhavsregionen, sier James.
Lavtrofiske arter kan være en del av fremtidens bærekraftige mat, da forskere i AquaVitae-prosjektet har funnet at oppdrett på lavtrofiske arter har et betydelig lavere karbonavtrykk enn de fleste andre typer matproduksjon, inkludert rødt kjøtt, kylling og fisk. Produksjon av lavtrofiske arter kan til og med kompensere for noe av karbonavtrykket fra annen matproduksjon. En del av AquaVitae-prosjektet har vært dedikert til å undersøke potensialet for å drive oppdrett med kråkeboller som er hentet i naturen.
Videreføring av prosjektet
Nå har James fått midler fra det regionale forskningsfondet i Troms og Finnmark for å videre undersøke potensialet for kråkeboller i regenerativt havbruk. I dette prosjektet med oppstart i januar 2024 samarbeider Nofima med blant annet Tarevoktere, en frivillig organisasjon som fjerner kråkeboller for å gjenopprette tareskoger. Frivillige grupper av dykkere fra Tarevoktere henter opp kråkeboller, for så å undersøke hvor effektivt tareskogen vokser tilbake etter at kråkebollene er fjernet. Kråkebollene som blir hentet opp kan bli brukt i oppdrett, samt til å videreutvikle annen bruk av biomassen til kråkebollene. Ikke alle kråkebollene egner seg til oppdrett, så et annet mål i prosjektet er å teste hva disse kråkebollene kan brukes til.
– Tidligere prosjekter har vist at tørkede og pulveriserte kråkeboller kan egne seg godt i gjødsel. Dette er noe av det prosjektet vil fokusere på, samt å utvikle metoder for fangst, høsting og transport av kråkebollene, og videreutvikling av oppdrettsmetoden, sier James.
Finansiert av:
- EU Horizon 2020
- Blue Bio Cofund
- Regionalt forskningsfond (RFF) Troms og Finnmark
Samarbeid:
- 35 partnere i AquaVitae
- 9 partnere i Blue Bio Cofund
- 6 partnere i RFF-prosjektet
Nøkkelord
Kontakter
Marte OlsenKommunikasjonsrådgiverNofima
Tel:+4795456421marte.olsen@nofima.nohttps://nofima.no/ansatte/marte-olsen/Philip JamesSeniorforskerNofima
Tel:+47 481 68 263philip.james@nofima.nohttps://nofima.no/ansatte/philip-john-james/Bilder
![Kråkeboller i fjæra, i kurv og på fat.](/data/images/public/9232871/18037796/180ed840-64c8-446f-b476-bb8d5009c1bf-w_240.jpg)
![Philip James forsker på potensialet for kråkeboller i regenerativt havbruk. Her i fjæra på Kraknes utenfor Tromsø.](/data/images/public/9232871/18037796/69c19b34-2b68-48ef-8bcf-9f5ab81bb45f-w_240.jpg)
![Tor Hatten Evensen og Philip James forsker på potensialet for kråkeboller i regenerativt havbruk. Her er de i fjæra på Kraknes utenfor Tromsø.](/data/images/public/9232871/18037796/bfd907f5-5fb5-4d8f-80cf-303a75b41a4e-w_240.jpg)
Lenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Ikke døm eplene etter utseendet!13.6.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Norske epler smaker best, viser en ny norsk forbrukerundersøkelse. Importeplene av sorten Royal Gala scorer høyt på utseende, men havner på sisteplass i en ny smakstest.
Denne grønnsaken bør du sette på handlelista akkurat nå5.6.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Asparges står sjeldent på handlelista, men det burde den. For aspargesen passer til langt mer enn grilling, og nå er den endelig i sesong.
Consumers need time to find new salmon feed palatable3.6.2024 12:17:00 CEST | Press release
Consumers find the thought of using insects and microalgae in salmon feed hard to digest. Most people do not even know that wild salmon eat insects in the rivers.
Nytt laksefôr tar tid å lære forbrukerne31.5.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Insekter og mikroalger i laksefôret, det er vanskelig å fordøye for forbrukerne. De fleste vet ikke engang at villaksen spiser insekter i elvene.
Kan den norske taren få innpass i Sverige og Finland?30.5.2024 09:33:48 CEST | Pressemelding
Det er flere trender som taler positivt for å spise mer tang og tare. Men tang og tare som mat er foreløpig relativt ukjent i Europa og norske oppdrettere har en jobb å gjøre for å komme inn på lønnsomme markeder. Kan bruk av tang og tare i mat i våre nærmarkeder Sverige og Finland være en mulighet?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom