Oransje mugg i kaffetrakteren etter ferien? Den kan ha kreftfremkallende stoffer, sier forsker.

Del

Gjensynet med kontoret kan by på hårete overraskelser i oransje, grønt, og hvitt. Paletten inneholder også usynlige, farlige stoffer.

Her har den oransje muggsoppen tatt bolig i kaffefilteret. Foto: Elina Melteig
Her har den oransje muggsoppen tatt bolig i kaffefilteret. Foto: Elina Melteig Elina Melteing/Titan.uio.no

Hvem har ikke gjort det? Tiden før ferien er gjerne hektisk. Preget av flere arrangementer og en serie med «skal bare»-oppgaver. Alt bør være ferdig før ferien, slik at denne kan nytes med god samvittighet. Da er det lett å glemme en liten matpakke i kjøleskapet, eller å tømme felleskapets kaffetrakter. Før man haster hjem den siste arbeidsdagen.

Førstemann tilbake etter ferien kan dermed nyte synet av de flotte fargene som kan dukke opp etter noen få dager. Kaffetrakteren på bildet er dokumentert etter fire dagers fravær fra kontoret. Bildet ble sendt til Klaus Høiland, professor emeritus ved Institutt for biovitenskap, med spørsmålet; hva er dette?:

– Dette er rene kunstverket, utbryter Høiland. Dette er en av mange muggsopper, som nesten alle er sekksporesopper i klassen Eurotiomycetes, det vil si kulesekksopper. Det er ikke fordi de er kule, men fordi sporesekkene oftest er kuleformet og inni et kuleformet fruktlegeme, en ascokarp, forklarer Høiland til Titan.uio.no.

Soppene dukker opp på kort tid

Høiland forteller at disse soppene vokser fort når anledningen byr seg.

De kan vente på det rette øyeblikket i svært lang tid, men idet du slukker lyset og går, så prøver de seg på det som er tilgjengelig.

En liten krok med litt næring og litt fuktighet, er alt som skal til for at sporene til disse soppene slår seg ned og setter i gang med å vokse.

– Disse soppene danner ukjønnede konidiesporer som står for formeringen, forklarer Høiland. Gulfargen kan tyde på at det kan være en Aspergillus flavus.

Han understreker likevel at artsbestemmelse av slike sopper kan være vanskelig, og at det er nødvendig å se på dem i mikroskop, kanskje også ta en DNA-prøve, for å vite akkurat hva det er.

Når forskerne ser på sporene i mikroskop kan de i hovedsak deles i to: strålemugg og penselmugg, avhengig av formen på sporene. Strålemuggen ser ut som en miniatyrløvetann som er klar til å spre frøene sine med vinden. Penselmuggsoppen ser ut som en pensel.

Roquefort – ikke gjør dette hjemme

Blant penselmuggene finner vi noen som har vært svært nyttige slik som penicillin. Det er også i denne gruppen vi finner muggsopp som gir oss ostene roquefort og camembert, men der slutter også fordelene.

Selv om muggsoppene finnes overalt rundt oss, så er det likevel greit å overlate produksjonen av roquefort, camembert og penicillin til profesjonelle aktører. Mange av disse soppene produserer nemlig giftstoffer.

Kreftfremkallende sopper

Dersom Høiland har rett i hvilken art det er, er det imidlertid én ting som er viktig å være klar over: Den produserer et svært giftig stoff.

– Aspergillus flavus lager muggsoppgiften aflatoksin, som har sterke kreftfremkallende egenskaper, sier Høiland.

Aflatoksin er blant de mest kreftfremkallende og mutagene stoffene som finnes i naturen. Ifølge Store norske leksikon er de såkalte aflatoksinene en mulig årsak til hyppigheten av leverkreft enkelte steder i Afrika. Derfor skal man være forsiktig med mat som har blitt liggende litt for lenge. De giftige stoffene kan også være til stede, selv før muggsoppene har vokst seg så store at vi kan se dem.

I en studie fra 2022 ble flere gjær- og muggsopper funnet i ulike typer kreftsvulster i mennesker. Det er ikke sikkert at de er årsak til kreften, men snarere at de benytter seg av muligheten når immunforsvaret er nedsatt.

Alle har sopp hjemme

Listen med giftstoffer som produseres av muggsopper er lang. Bare listen med mulige skader er enda lengre. Disse giftene kan være kreftfremkallende, hemme vekst av celler, få dem til å dø, gi nyreskader, være immundempende, hormonforstyrrende, gi diaré, gi hodepine, forårsake neseblod, for å nevne noe.

Det er naturlig å få lyst til å ta en ekstra julerengjøring, men det vil neppe være til stor hjelp. Gjær- og muggsopp er blant få organismer som ser ut til å stortrives i våre hjem. I en studie fra 2021 ble 271 personer fra hele Norge bedt om å sende inn en støvprøve. Prøvene ble tatt fra dørkarmer, på badet, i stua eller oppholdsrom, og over inngangsdøren. Prøvene viste at det i snitt var om lag 150 ulike mikroskopiske sopparter i hvert hjem. Trolig er de fleste av disse ufarlige.

Så hva skal du gjøre dersom du møtes av en bouquet av farger i kaffetrakteren, eller i kjøleskapet?

Professor Høiland vet råd:

– Vask kaffetrakteren godt. Heldigvis er de aller fleste muggsoppgiftene vannløselige. Alt muggent syltetøy må kastes, men muggen ost kan du skjære cirka en centimeter rundt, om det er en hard ost. Muggen smøreost må kastes i sin helhet, sier Høiland.

Vitenskapelige artikler:

Martin-Sanchez PM, Estensmo, Morgado LN, Maurice S, Engh IB, Skrede I, Kauserud H. Analysing indoor mycobiomes through a large-scale citizen science study in NorwayMolecular Ecology, Mars 2021.

Narunsky-Haziza L, Sepich-Poore GD, Livyatan I, et al. Pan-cancer analyses reveal cancer-type-specific fungal ecologies and bacteriome interactionsCell press, Semtpember 2022.

Martin-Sanchez PM, Nunez M, Estensmo E-L, Skrede I, Kauserud H. Comparisons of methods to identify and monitor mold damages in buildingsApplied Sciences, September 2022

Dette er saken:

Det finnes muggsopper overalt, og en studie fra 2021 viser at det i snitt er 150 ulike arter i et vanlig hjem.

Gjenglemt mat kan være en kilde til næring for disse soppene. Mange muggsopper lager giftige stoffer. Derfor er det viktig å vaske godt, før du for eksempel tar i bruk kaffetrakteren.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Slik ser den oransje muggsoppen ut på nært hold. Foto: Elina Melteig/ Titan.uio.no
Slik ser den oransje muggsoppen ut på nært hold. Foto: Elina Melteig/ Titan.uio.no
Foto: Elina Melteig/ Titan.uio.no
Last ned bilde

Lenker

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område. Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no - https://titan.uio.no/, som også er på Facebook - https://www.facebook.com/Titan.uio.no/ og Twitter - https://twitter.com/unioslo_titan, eller abonner på nyheitsbrevet - http://uio.us11.list-manage.com/subscribe?u=161573052011290883a1202af&id=9c6531d 3ab. * UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet * Sem Sælands vei 24 * 0371 Oslo * 22 85 56 00 * http://www.mn.uio.no/

Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

EUs største genomprosjekt – “Genome of Europe (GoE)” – er lansert20.11.2024 10:00:00 CET | Pressemelding

• GoE-prosjektet er satt i gang som svar på den raskt voksende bruken av genetiske data i forskning og pasientbehandling. I dag mangler man et godt sett med referansedata for fullstendige genomer, kalt helgenomer, fra den europeiske befolkningen. • Prosjektet har utspring i 1+MG-initiativet, der mange europeiske land ønsker å dele genomdata for minst én million mennesker, både innen sykdomsgrupper og friske. • Oppstartsmøtet for Genome of Europe (GoE) fant nylig sted 30. –31. oktober i Rotterdam, Nederland.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye