Regelverket er et svar på en økende bekymring i EU for økt politisering av mediene, mangel på åpenhet om eierskap og sensur av redaksjonelt innhold på globale plattformer.

Nye forpliktelser for globale plattformer

– Pressefrihet er en forutsetning for demokrati, men er under stadig sterkere press i flere europeiske land. Derfor er det nødvendig med tiltak på europeiske nivå, men uten å senke standarden i land der pressefriheten er godt ivaretatt, som i Norge, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Regelverket skal også bidra til å sikre pressefriheten på globale plattformer. Sosiale medietjenester får plikt til å varsle redaksjonelle medier før innhold slettes eller begrenses, med mulighet til dialogmøter mellom plattformene og mediene.

– Store globale plattformer er blitt en viktig del av informasjonsinfrastrukturen. I en tid der desinformasjon og propaganda på denne type plattformer er økende, er det ekstra viktig å sikre tilgang til redaksjonelt innhold på plattformene der problemet er størst, sier Velsand.

Nye tilsynsoppgaver

Europakommisjonen la frem forslag til mediefrihetsfordningen i september 2022. Europaparlamentet og Ministerrådet ble enige om en kompromisstekst, og det forventes at mediefrihetsforordningen blir endelig vedtatt i løpet av våren 2024.

Europeiske mediemyndigheter skal føre tilsyn med mediefrihetsforordningen, og det blir etablert et uavhengig europeisk råd for medietjenester, der Medietilsynet deltar. European Board for Media Services (EBMS) bygger på og erstatter Europakommisjonens nåværende ekspertgruppe for audiovisuelle medietjenester (ERGA – European Regulator Group for Audiovisual Media Services).

Mediefrihetsforordningen henger tett sammen med forordningen for digitale tjenester (Digital Services Act - DSA), som også har bestemmelser om pressefrihet.

– Det er på tide at det kommer reguleringer av de globale plattformene. Det er helt nødvendig med mer åpenhet og demokratisk kontroll av aktørene som tilbyr tjenester som sosiale medier og søkemotorer. Medietilsynet ser fram til å kunne bidra til å bruke de nye regelverkene aktivt for å verne om norske brukere og norske mediers rettigheter på plattformene, sier Mari Velsand.

Første sak etter DSA i gang

Nylig åpnet også Europakommisjonen etterforskning av plattformen X (Twitter) for brudd på Digital Services Act (DSA). DSA har som mål å styrke brukernes rettigheter på internettplattformer, og stiller strengere krav til globale plattformers innholdsmoderering. Dette er første gang det settes i gang en sak etter DSA. Spredning av ulovlig innhold, mangelfull innholdsmoderering, manglende etterlevelse av transparenskrav og bruk av manipulerende design inngår i saken.

– Det er bra at DSA tas i bruk raskt, og det blir spennende å følge utfallet av denne saken, sier Velsand.