Framtiden i våre hender

Ny matkastelov skal redusere matsvinn

Del

– Matkasteloven må tøyle dagligvarekjedenes salgstriks for å kutte matsvinnet, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender 

Målet med matkasteloven er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Foto: Knut Bry/Framtiden i våre hender.
Målet med matkasteloven er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Foto: Knut Bry/Framtiden i våre hender.

I dag blir et forslag til matkastelov overrekt regjeringen. Målet med forslaget er å halvere matsvinnet i Norge fram mot 2030. 

Framtiden i våre hender har deltatt i arbeidet, sammen med forskere og en rekke aktører fra matbransjen.  

Krav til grossist og matindustri om å donere mat de ikke får solgt, i tillegg til nedprising av mat som nærmer seg holdbarhetsdato, er to av de største tiltakene i loven. Forslaget sier også at loven bør kreve at matbransjen redegjør for hvordan matsvinnet oppstår og hva man kan gjøre for å unngå det, gjennom en såkalt aktsomhetsnorm.  

Selv om Framtiden i våre hender støtter forslaget som blir lagt fram i dag, er vi bekymret for at forslaget til matkastelov er for svak til å kutte nok matsvinn i Norge. 

Framtiden i våre hender mener dagligvarekjedenes salgstriks fører til økt matsvinn i de tusen hjem. 

– Dagligvarekjedene tjener 12 milliarder kroner i året på at nordmenn kjøper for mye mat. Spørsmålet er om dette matsvinnet forsvinner uten strengere krav til butikkene, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. 

Bakken Riise mener derfor at en effektiv matkastelov må forplikte matbransjen å se matsvinnet i hele verdikjeden som en helhet. Dagens forslag tar ikke innover seg sammenhengen mellom matsvinn i husholdningene og dagligvarekjedenes salgspraksis. 

Framtiden i våre hender etterlyser tiltak som gjør dagligvarekjedene mer ansvarlige for maten de selger. Konkrete tiltak som forbud mot å selge mat med tap, forbud mot 3-for-2-tilbud på varer med kort holdbarhet og forbud mot returavtaler som gjør at butikker kan levere varer tilbake til produsenten uten å betale for det, er eksempler på tiltak som kunne redusert matsvinnet som stammer fra butikkleddet. 

Matbransjen i utvalget var også mot en avgift på matsvinn hos matbransjen.  

– Mange av matkastelovene som finnes i andre europeiske land stiller krav til matbransjen om å kutte både sitt eget matsvinn og stoppe praksiser som fører til svinn hos bonden eller hos forbruker. Det er verdt å spørre seg hvorfor den norske matkasteloven skiller seg ut på dette punktet, sier Bakken Riise. 

Til slutt savner Framtiden i våre hender tiltak som gjør at bønder ikke må kaste mat på grunn av skjønnhetskrav fra dagligvarekjedene.

– Forretningsmodellen til dagligvarekjedene forårsaker mye av matsvinnet i Norge, og det er skuffende at tiltakene ikke går til kjernen av problemet. Men så hadde vi heller ikke forventet dette i matsvinnutvalget. De som skal lese rapporten bør merke seg at både leder, sekretariat og nesten halvparten av utvalgsmedlemmene har bindinger til de store kjedene, sier Bakken Riise. 

Framtiden i våre hender mener lokketilbud, mersalg, prisfokus og krav om alltid bugnende butikkhyller forklarer en stor andel av matkastingen både i butikk og hjemme hos forbruker.

Nøkkelord

Kontakter

Petter Slaatrem TitlandPresseansvarligFramtiden i våre hender

Ansvarlig for presse- og debattarbeid i Framtiden i våre hender.

Tel:950 38 128petter@framtiden.no

Om oss

Framtiden i våre hender er en medlemsorganisasjon som jobber for strukturelle løsninger på overforbruk og global ulikhet. Vi jobber innenfor klima- og naturfeltet med temaer som overforbruk, klær, mat og transport. Som Norges største miljøorganisasjon er vi sentral i debatten om norsk og internasjonal klimaomstilling.

Følg pressemeldinger fra Framtiden i våre hender

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Framtiden i våre hender på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Framtiden i våre hender

Miljø- og utviklingsorganisasjoner skarpt ut mot regjeringens nye klimamål: - Skammelig lite ambisiøst1.10.2024 17:17:22 CEST | Pressemelding

Regjeringen har i dag lagt ut et nytt klimamål for 2035 på høring, der de foreslår følgende: Et mål med spenn på 55-80 prosents kutt i klimagassutslipp innen 2035 sammenlignet med 1990-nivå. Dette bryter direkte med Miljødirektoratets faglige anbefaling om “minst 80 prosent”. Dagens klimamål for 2030 er 55 prosent kutt. Det sås tvil om fortsatt deltakelse i EUs felles klimamåloppnåelse og åpnes for kjøp av kontroversielle utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6. Regjeringen vil telle skog mot måloppnåelsen i stedet for å ha et separat mål for opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Dette svekker klimamålet ytterligere, og kan ende opp med å gjøre klimamålet for 2035 mindre ambisiøst enn det allerede innmeldte 2030-målet. Det er ikke gjort en vurdering av hvor store utslipp Norge kan ha framover, dersom vi skal ta vår rettferdige andel av kuttene som trengs for 1,5 grader. Dette er blant annet Sveits nylig dømt av den europeiske menneskerettsdomstolen for å mangle. V

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye