Oppstandelse for fjellreven lengst nord

Kun to voksne fjellrever ble observert på Varangerhalvøya i Finnmark i 2017, og forskerne fryktet da at arten skulle forsvinne herfra. Vinteren 2018 ble de første valpene fra Avlsprogrammet satt ut, og samme år så ett kull med tre valper dagens lys. Siden har fødselstallene økt kraftig, takket være målrettede tiltak. Det er igjen håp for arten som er vurdert til sterkt truet på rødlista.    

Mange valper overlever

– Det går overraskende bra. Flere av årets kull var relativt store, og DNA-analysene bekrefter også at overlevelsen av valper født i fjor er god. At revene får valper hvert år, og ikke bare i år med mye smågnagere, er svært positivt. Det gir bedre balanse mellom yngre og eldre rever i delbestanden, som gjør at den blir mer hardfør og levedyktig, sier seniorforsker Nina Elisabeth Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Etter som fjellreven holdt på å dø ut i dette området, har de fleste opphav i individer som stammer fra Avlsprogrammet for fjellrev. 67 fjellrev fra avlsstasjonen på Oppdal ble satt ut på Varangerhalvøya i perioden 2018 til 2020.

Får ekstra fôr

Samtidig med utsettingene ble det plassert ut fôrautomater, for å gi revene et supplement i kosten til smågnagere som svinger enormt i tetthet. Det er også drevet jakt og ekstraordinært uttak på fjellrevens hovedkonkurrent, den adskillig større rødreven. I 2023 har fjellreven nytt godt av et toppår for smågnagere i regionen.

– Selv om det går bedre for fjellreven i nord, er det viktig å understreke at fjellrevbestandene fortsatt er kritisk lave her. Samtlige delbestander mellom Varangerhalvøya og Saltfjellet huser bare to-tre kull. Saltfjellet er den nærmeste av litt større delbestander, og det er lange avstander imellom de to. Framover blir det viktig å jobbe med å øke antall fjellrever i alle disse delbestandene og knytte dem tettere sammen. Bare da kan fjellreven sikres langsiktig overlevelse, sier Eide.

Født 189 valper i 2023

Totalt sett gikk antall valpekull ned i 2023 sammenlignet med rekordåret 2022, da det ble dokumentert 72 kull med totalt 354 valper i Norge. I 2023 ble det dokumentert 39 kull i Norge, med totalt 189 valper.

Kullene ble født i 11 delbestander: 5 kull ble registrert lengst sør i Norge (Hardangervidda, Finse), 4 nord i Sør-Norge (Snøhetta), 3 i Midt-Norge (Kjølifjellet/Sylane, Blåfjellet,) 10 i Nordland (Artfjellet, Junkeren, Saltfjellet) og 17 kull i Nord-Norge (Indre Troms, Reisa Nord, Varangerhalvøya). Det ble ikke satt ut fjellrever fra Avlsprogrammet i 2023.

– Den geografiske fordelingen av kullene henger godt sammen med observerte forekomster av smågnagere. Det var et tydelig toppår lengst i nord, med høy tetthet av mus og stedvis forekomst av lemen, mens det sør for Saltfjellet var et markert bunnår for smågnagere, helt sør til Hardangervidda, sier Eide.

Ny modell for å analysere genetisk tilstand

Bestandsestimatene basert på fangst-gjenfangst av kjente individer bekrefter at den samlede bestanden av fjellrev øker jevnt og trutt i Norge. Nye beregninger av effektiv bestandsstørrelse, som tar hensyn til hvilke av fjellrevene som bidrar med å føre genene sine videre, viser imidlertid ikke samme positive utvikling. Mange av delbestandene har svært lave effektive bestandsstørrelser, og bare to av dem (Finse og Saltfjellet) har en effektiv bestandsstørrelse over 20 individer.     

– Effektiv bestandsstørrelse gir et langt bedre uttrykk for bestandens robusthet og genetiske tilstand enn bestandsstørrelsen alene. Det kan også fungere som et varsko med tanke på sårbarhet for innavl, forklarer genetiker og seniorforsker Øystein Flagstad i NINA.    

Henter informasjon fra skit

– Enkelt forklart henter vi informasjon fra fjellrevskit og ser på den genetiske sammensetningen, istedenfor kun å telle antall individer. Hvis den effektive bestandsstørrelsen er lav, er det fare for tap av genetisk variasjon og dermed økt innavl, fortsetter Flagstad.     

– Denne helt nye informasjonen vi får gjennom modellen med effektiv bestandsstørrelse gjør det lettere å målrette innsatsen for å redde fjellreven, føyer Eide til.  

Nesten utryddet av pelsjegere

Fjellreven er et av våre mest truede pattedyr, og allerede på begynnelsen av 1900-tallet var den nesten utryddet på grunn av pelsjakt. Selv om fjellreven ble fredet i 1930, fortsatte antallet å gå tilbake. Trolig skyldtes det at bestandene allerede da var for små og ikke lenger var levedyktige på tidspunktet for fredning.

Dette var også grunnlaget for etableringen av avlsprogrammet, og de andre tiltakene som er forankret i Miljødirektoratets handlingsplan for fjellrev.