Trafikklysene blinker rødt og gult for villreinen

• Leveområdene er oppsplittet og kvaliteten forringet. Det skyldes samlete effekter av infrastruktur som veger, vannmagasiner, hytter og ulike typer menneskelig ferdsel.
• Funnet av skrantesjuke i Nordfjella og på Hardangervidda.
• Flere av de mindre villreinområdene har små bestander som i tillegg har lav og synkende genetisk variasjon.

På sikt er målet at alle villreinområdene skal ha minimum middels kvalitet og at de de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet.

Mer kunnskap om vær, beite og sykdom

– Vi vet mye om de største utfordringene i mange av villreinområdene, men for lite om den relative betydningen av endrede værforhold, klima, parasitter, bestandstetthet, jakt, arealbruksendringer, beiteforhold og sykdommer. Bedre kunnskap om dette vil gi viktig informasjon om hvilke typer tiltak som kan bidra til å forbedre forholdene for reinen, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han har ledet ei nasjonal ekspertgruppe, administrert av NINA, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Ekspertgruppa har nå levert to rapporter om tilstanden i de 24 norske villreinområdene. I den siste rapporten presenterer de klassifiseringen av de 14 ikke-nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein.

Forslag til forbedringer

Her kommer ekspertgruppa også med forslag til forbedringer av arbeidet med kvalitetsnormen. Blant de foreslåtte tiltakene er å opprette et vitenskapelig råd eller sekretariat som får ansvaret for arbeidet med kvalitetsnorm for villrein. Et annet er å øremerke midler til analyser av hva som kan forklare den til dels negative utviklingen som er dokumentert for spesielt slaktevekter, kalverekruttering og andelen bukker.  

De tre kriteriene villreinområdene er klassifisert etter er bestandsforhold, lavbeiter og leveområde og menneskelig påvirkning. Fargekodene er delt inn som et trafikklys, hvor grønn, gul og rød forteller om tilstanden / kvaliteten er henholdsvis god, middels eller dårlig.

Kun ett grønt område

Kun ett villreinområde, Tolga Østfjell, ble vurdert som godt og får statusen grønn. Områder som fikk status gul var Blefjell, Forollhogna, Lærdal-Årdal, Norefjell-Reinsjøfjell, Oksenhalvøya, Raudafjell, Reinheimen-Breheimen, Setesdal Austhei, Sølnkletten, Vest-Jotunheimen og Våmur-Roan. Disse områdene oppfyller dermed kvalitetsnormens mål om minimum middels kvalitet.

Områdene som fikk status dårlig kvalitet, og som ikke godkjennes etter kvalitetsnormen, var Brattefjell Vindeggen, Fjellheimen, Førdefjella, Hardangervidda, Knutshø, Nordfjella, Rondane, Setesdal Ryfylke, Skaulen-Etnefjell, Snøhetta, Sunnfjord og Svartebotnen.

De siste lever i Norge

De siste livskraftige bestandene av villrein lever i Norge, men villreinen er presset fra flere kanter. I 2020 vedtok regjeringen en kvalitetsnorm for villrein. Den skal si noe om hvor god tilstand villreinområdene skal ha. Året etter ble villreinen klassifisert som «nær truet» på Norsk rødliste for arter.