Ferdighetene i lesing, matematikk og naturfag blant norske 15-åringer har falt kraftig fra 2018 til 2022, ifølge den internasjonale PISA- undersøkelsen som nylig ble lagt fram. Norge er blant landene som går mest tilbake.

Professor Thomas Nordahl ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet er overrasket og bekymret over resultatene. 

–  Leseferdighetene og ferdighetene i matematikk er nå nesten et helt skoleår dårligere enn for få år siden, sier han. 

– Kan ikke bortforklares

Hjemmeskole og store endringer i undervisningen under koronapandemien har av flere blitt trukket fram som forklaring, men Nordahl mener det blir for enkelt å håpe at trenden snur av seg selv: 

– Det var pandemi og hjemmeskole også i andre land som ikke har hatt så stor nedgang. Vi må se på kvaliteten i norsk skole.

Han mener det må undersøkes nærmere hvordan innføringen av nettbrett i grunnskolen og rekrutteringsproblemene til læreryrket påvirker kvaliteten på undervisningen. Dessuten stiller han spørsmål ved om satsingen på å forebygge og stoppe mobbing og mistrivsel i skolen går ut over det faglige.

– Er det for liten vektlegging av elevenes læring av grunnleggende ferdigheter? Kanskje er det slik at vi skal snu oppmerksomheten og tenke at med god faglig læring vil elevene også fungere bedre sosialt, spør Nordahl.

Han synes også det er et paradoks at gjennomsnittlig standpunktkarakter for ungdomsskolen har økt i den samme perioden, og stiller spørsmål ved om en årsak til svakere læring er at skolen stiller for lave krav. 

Større sosiale forskjeller 

Spesielt bekymringsfullt synes Thomas Nordahl det er at en større og større andel 15-åringer er på et veldig lavt faglig nivå. Det er nå 41 prosent av de norske elevene som betegnes som «lavtpresterende» i ett eller flere fagområder.  

– De som er lavtpresterende i lesing er i praksis ikke funksjonelle lesere, de har så lav lesehastighet og leseforståelse at de for eksempel ikke får med seg tekstingen på tv. 

I den andre enden av skalaen er det færre enn før som presterer veldig godt: Kun sju prosent av norske elever presterer på de to høyeste mestringsnivåene i matematikk, en halvering siden 2018.

– Alt i alt er det oppsiktsvekkende at vi får så dårlige resultater i sammenligning med andre land, med tanke på ressursene vi bruker på skolen. Det har aldri vært flere voksne i klasserommene enn det er nå. Vi burde ligget høyere, og høyere enn gjennomsnittet i landene som er med i undersøkelsen, sier Nordahl.  

Mener undersøkelsen har verdi 

Det er delte meninger om hvor mye vekt som skal legges på resultatene i PISA-undersøkelsen. Det blir pekt på metodiske svakheter og enkelte mener resultatene blir tillagt for stor betydning for utformingen av norsk skolepolitikk. 

– PISA-undersøkelsen måler ikke alt, men den måler noe, og det er avgjørende at vi vet noe om hvilket faglig nivå elevene er på etter endt grunnskole. Disse elevene skal inn i videre utdanningsløp og arbeid, og det de har meg seg fra grunnskolen er avgjørende for hvordan de lykkes senere, sier professoren ved SepU ved Høgskolen i Innlandet.