Krever tiltak for eldre med lave pensjoner

I statsbudsjettet for 2024 gis det løft til barnefamilier, studenter, uføre og lønnstakere. Dette er gode tiltak, men for pensjonistene derimot, foreslås det en rekke innstramminger i dyrtiden; 

• Enker skal ikke lenger få regulert sin etterlattepensjon.
• Eldre arbeidstakere i staten skal ikke lenger kunne jobbe 20 prosent stilling uten trekk i pensjonen.
• Egenandelene for helsetjenester skal øke.
• Minstepensjonister med bostøtte får redusert denne fra april.
  
  

Samtidig nådde Statens pensjonsfond ny rekord og er nå på over 16 tusen milliarder kroner. Å løfte minstepensjonen opp til fattigdomsgrensen vil koste om lag 4. Vår felles formue er altså større enn noen gang – men pensjonistene blir møtt av stadige innstramminger, kutt og avgiftsøkninger. Realveksten i alderspensjon har vært minus 0,3 prosent i gjennomsnitt de siste 10 årene.

Inntektsnivået blant pensjonistene er fallende med alder. De eldste pensjonistene har dårligst råd og har få muligheter til å påvirke egen inntektssituasjon. Blant kvinner 85 år og eldre er nesten halvparten minstepensjonister, og mange bor alene. Det er viktig å huske at pensjonister er like ulike som den yngre delen av befolkningen. Inntektsforskjeller fra arbeidslivet tas med inn i pensjonisttilværelsen. Forskjellene kan også forsterkes gjennom tjenestepensjonssystemet, hvor de med høyest lønn som regel også har de beste pensjonsordningene.

Mange pensjonister har det heldigvis godt, men det gjelder ikke alle. Vi er skuffet og bekymret over konsekvensene budsjettet for 2024 har for eldre med svak økonomi. Vårt krav er at de lavere pensjoner får et løft, slik at de overstiger fattigdomsgrensen. Å løfte pensjonen til dem med lavest inntekt er ikke bare en økonomisk beslutning, det er et moralsk valg som reflekterer hvilket samfunn vi ønsker å være.

Landsstyret i Pensjonistforbundet
07.12.2023