19 millioner til KI-forskning på kartlegging av myrer, arealregnskap og vasking av reguleringsplaner
Forskningsrådet støtter tre prosjekter som skal legge til rette for en arealbruk som er mer i tråd med Norges klima- og miljømål.
Se listene over prosjektene nederst i saken.
− Regjeringen er opptatt av at vi bruker arealene våre på en mer bærekraftig måte. På sikt er målet at vi skal bli en naturpositiv økonomi. Denne kartleggingen bidrar aktivt til at vi kan redusere nedbygging av natur og tap av matjord, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
− Prosjekter som dette er viktige for at vi skal kunne ta de gode beslutninger i omstillingen til et nullutslippsamfunn og nå målene i FNs naturavtale, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskingsrådet.
Prosjektene er resultatet av den første målrettede utlysning av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor innen klima- og miljøfeltet. I alle prosjektene er det et krav at offentlige virksomheter leder prosjektene.
Operasjon planvask
Prosjektet «Operasjon planvask» ledes av Larvik kommune og tildeles nesten 7 millioner kroner. En av de største utfordringene i norsk arealforvaltning er at det eksisterer mange gamle reguleringsplaner i kommunene. Bare i Larvik kommune er det i dag over 700 gjeldende reguleringsplaner. De fleste er vedtatt før dagens plan- og bygningslov trådte i kraft, og lenge før dagens mål for klima, natur og nullvekst i personbiltrafikken ble vedtatt. Få kommuner har ressurser til å sette i gang prosesser for å endre alle reguleringsplanene én for én. Det må skje på en mer systematisk og effektiv måte. Derfor uttalte daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide tidligere i år at «Vi trenger en planvask. Vi må gå gjennom gamle planer og se hvilken arealbruk vi faktisk trenger.» Det er også målet for «Operasjon planvask».
Landsdekkende datasett over våtmark
Statens kartverk leder et prosjekt for å kartlegge all våtmark i Norge. Prosjektet får 7 millioner. Våtmark er trolig den typen økosystem i Norge som er aller viktigst både for klima og for artsmangfold. Det er anslått at våtmarker binder over 300 prosent mer karbon enn skog- og jordbruksarealer – sammenlagt. Likevel vet vi lite om hvor våtmarkene våre er, særlig over tregrensen. Det vil prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett» gjøre noe med: Ved hjelp av kunstig intelligens skal Statens kartverk sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norsk Regnesentral og Miljødirektoratet utvikle det heldekkende kartlaget for våtmark som kommuner og andre planmyndigheter trenger for å nå målene om å ta vare på disse uvurderlige økosystemene.
Nyskapende metoder for naturdata og arealregneskap for å vise samspill mellom natur og klima på Vestlandet
Vestland fylkeskommune leder et prosjekt som får fem millioner. Målet er å lage nye metoder for naturdata og arealregneskap for å vise samspill mellom natur og klima på Vestlandet. Å ta vare på natur krever gode kart. Problemet er at kartene som er heldekkende for fastlands-Norge kategoriserer arealer etter økonomisk nytte, eller de er for grove til å si noe meningsfullt om naturkvaliteter. Derfor har Miljødirektoratet utviklet kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Den er imidlertid basert på ressurskrevende feltkartlegginger. I vestlandsfylkene er bare 4 prosent av arealene kartlagt etter NiN – og over 500 meter over havet er nesten ikke noe kartlagt. Ferske forsøk på å bruke satellittbaserte metoder sammen med maskinlæring for å fylle hullene i NiN-kartleggingene har gitt lovende resultater. Et av målene med prosjektet er å bruke slike metoder til å lage et heldekkende naturkart for Vestlandet.
Disse prosjektene får penger
Organisasjon | Prosjekttittel | Beløp i kroner |
VESTLAND FYLKESKOMMUNE NÆRING, PLAN OG INNOVASJON | Nyskapande metodar for naturdata og arealrekneskap for å vise samspeleffektar mellom natur og klima på Vestlandet | 5 millioner |
STATENS KARTVERK | Landsdekkende våtmarksdatasett | 7 millioner |
LARVIK KOMMUNE |
Operasjon planvask | Kr 6, 9 millioner |
Kontakter
Sindre MekjanForkningsrådet/kommunikasjon
Tel:+4746403949Tel:+4746403949sim@forskningsradet.noBilder
Følg pressemeldinger fra Forskningsrådet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Forskningsrådet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Forskningsrådet
100 millioner kroner til kommersialisering av forskning7.4.2024 10:50:00 CEST | Pressemelding
21 forskningsprosjekter med lovende kommersielt potensial får nå støtte for å ta de neste stegene fra forskning til marked. Blant annet utvikles det et instrument som måler kvaliteten på kjøtt, et 3D-syn system drevet av kunstig intelligens og en urintest for blærekreft.
Mer forskning i norsk næringsliv18.2.2024 11:00:00 CET | Pressemelding
Næringslivets investeringer i forskning og utvikling øker, og norske bedrifter utførte forskning og utviklingsarbeid (FoU) for 42,8 milliarder kroner i 2022. Dette er i overkant av 4,5 milliarder kroner mer enn i 2021.
Skal opprette forskningssentre for kunstig intelligens8.2.2024 06:55:00 CET | Pressemelding
Sommeren 2023 satt regjeringen av minst en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens. Nå er det klart at KI-milliarden brukes på å opprette fire til seks forskningssentre for kunstig intelligens.
110 millionar kroner til helseforsking2.2.2024 06:55:00 CET | Pressemelding
Åtte forskingsprosjekt skal bidra til meir innovasjon i dei offentlege helsetenestene. Dei skal og auke samarbeidet mellom næringslivet og offentleg sektor. Prosjekta skal mellom anna utvikle radarar for automatisk overvaking av pusten til pasientar, nye verktøy for meir datadeling i helsesektoren og løysingar for å førebygge og handtere skadeleg seksuell åtferd i skulen.
216 millioner til forskning på fornybar energi18.12.2023 06:55:00 CET | Pressemelding
Forskningsrådet investerer i 25 nye prosjekter innen fornybar energiproduksjon, energibruk og kraftsystemet. Alle prosjektene ledes av bedrifter.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom