– Regjeringen må ta ansvar for at også østkantungdom finner veien til universitetet

Av: Kristin Aukland, Kifinfo

Oddgeir Osland, dekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap, har lenge engasjert seg for lik tilgang til høyere utdanning.

Han mener flere universiteter og høgskoler tar ansvar for sosialt mangfold i høyere utdanning, men savner drahjelp fra regjeringen.

Regjeringens blindsone

Tidligere i høst skrev dekanen kronikken Regjeringa si blindsone. Og tre vegar ut av den. (Khrono, 16.08.). Budskapet er tydelig. Osland vil at integrerings- og mangfoldspolitikken skal gjennomsyre politikken for høyere utdanning, og han vil ha mer kunnskap om hvordan det står til med det sosiale mangfoldet i høyere utdanning.

– Hvor kom engasjementet bak denne kronikken fra?

– Som universitet har vi et spesielt ansvar for storbyen Oslo. Vi arbeider med hvordan vi rekrutterer til utdanningene og med å speile bredden i byen vår. Og vi finner liten støtte i sentrale politiske dokumenter om høyere utdanning.

Osland viser til forskning om at rekruttering til høyere utdanning både er kjønnsdelt og delt ut fra etnisk og sosial bakgrunn.

Det er to årsaker til behovet for et integreringsperspektiv på høyere utdanning, ifølge Osland: Ungdommers rett til utdanning på den ene siden, og utdanningene og universitetets behov for mangfold på den andre siden.

– Dersom de som skal bli barnehagelærere eller arbeide i barnevernet ikke kjenner godt til levekårsutfordringene i byen, har vi et problem. Det levde livet, den livserfaringen folk har gjort seg før utdanning er viktig, og det svekker kompetansen dersom vi ikke har et mangfold av studenter fra hele byen, sier han.

Mangler viktige data

Osland kritiserer regjeringen for at det ikke finnes data på hvem som søker seg til ulike utdanninger på ulike utdanningsinstitusjoner.

– Siden det ikke er noen nasjonal oversikt, har vi nå gjort dette selv. Vi kan følge rekrutteringen til vårt fakultet og hele institusjonen.

Osland forteller at det står ganske bra til med mangfoldet ved Fakultet for samfunnsvitenskap når det kommer til kjønn og innvandrerbakgrunn. På de store utdanningene økonomi og administrasjon og ved barnevern og sosionom, er for eksempel rundt 30 prosent av studentene etterkommere av innvandrere.

– Fakultetet vårt rekrutterer også bra fra Oslo sørøst.

Utdanningsinstitusjonene har hovedansvaret, understreker Osland, men myndighetene bør ta seg av kunnskapsgrunnlaget:

– Kunnskapsdepartement bør ta et nasjonalt ansvar for slike oversikter og analyser, slik at vi har data og et godt kunnskapsgrunnlag.

– Norsk utdanning er en suksesshistorie

– På mange måter er den norske høyere utdanningshistorien en suksesshistorie, med integrering av kvinner og barn fra arbeiderklassen i utdanningssystemet. Og ikke minst har vi fått det til i distriktene, så det er bra, sier Osland.

Men noen områder trenger drahjelp, som overgangen fra videregående skole til universitet og fra mastergrad til doktorutdanning, mener han.

– Jeg har lest Hurdalserklæringen – og jeg støtter behovet for god tilgang til utdanning i distriktene og skjønner bakgrunnen – men det er et paradoks: Det er ingen sammenheng mellom regjeringens politikk for høyere utdanning og velferdspolitikken deres.

– Vi som skal ta ansvar i vår egen by, trenger at Kunnskapsdepartementet kommer på banen.

Les hele saken på Kifinfo