Leseforskere ser alvorlig på nedgangen i norske elevers leseferdigheter

– PISA-resultatene som viser at over en fjerdedel av norske tiendeklassinger har svært lave leseferdigheter, og at spesielt guttene leser dårlig, er svært alvorlig. Dessverre var det ikke overraskende at det er en nedgang, for vi har sett en nedgang både i PIRLS 2021, som undersøker tiåringers lesing, og i nasjonale prøver. Allikevel er det sjokkerende at ferdighetene er så lave som PISA viser, sier Lundetræ.

PISA-undersøkelsen som ble lagt frem i dag viser en markant økning i andelen elever som har lavere lesekompetanse enn det som regnes som nødvendig i videre utdanning og yrkesliv. Så mye som hver 5. jente og hver 3. gutt har kritisk lave leseferdigheter.

Lundetræ mener at det trengs en intensiv og langvarig nasjonal satsing på lesing i skolen.

– Det kan være mange årsaksforklaringer til nedgangen, og både COVID, digitalisering og for lite satsing på lesing i skolen kan ha medvirket til nedgangen. Samtidig oppgir norske barn og unge at de leser langt mindre på fritiden enn før. I tillegg vet vi at mange skoler har satset utelukkende på digitale læremidler, selv om vi vet at lesing på papir kan være en fordel for læring og for å bli gode lesere. Digitale verktøy har en viktig plass i undervisningen i 2023, men det bør ikke være noe enten eller, men både og, sier Lundetræ.

De siste årene har nasjonale satsinger på lesing vært fraværende. Lesesenteret fikk nylig 10 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet for å jobbe med å fremme leseinteresse og leseferdighet blant barn og ungdom i 2024.

– Dette er et oppdrag vi ved Lesesenteret er svært glade for å få og tar på største alvor, men det trengs en stor og langsiktig satsing dersom vi skal greie å snu denne trenden. Vi har hatt satsinger som har fungert før, og nå er det på tide å sette inn støtet på nytt.